Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

40 % av den amerikanske gjelda er i finanssektoren. Trenden er den samme i industrilandene i Europa. Noe må gjøres. Attac Norge mener en finansskatt er svaret.

Arbeidsløsheten stiger

Finansnæringen har hatt milliardgevinster, men regningen for finanskrisa som for tida herjer i den vestlige verden er sendt til det store flertallet. Dette vil ikke Attac Norge finne seg i. Fredag og lørdag i forrige uke arrangerte Attac seminaret «Veier ut av krisa – fra finanskrise til finansskatt». Her lanserte de sitt mangeårige krav om en finansskatt med mål om å få en demokratisk kontroll over det finansmarkedet som har løpt totalt løpsk og som må bære hovedskylda for at offentlige budsjetter kuttes, arbeidstakere mister jobben og statsgjelda vokser i land som Hellas, Italia og Spania. Og flere med.

Redde politikere

Rune Skarstein, økonom ved NTNU la vekt på spekulantenes betydning for gjeldskrisa, de spekulantene som kun har kortsiktige målsetninger for øye – å tjene mest mulig penger på kortest mulig tid. Samtidig har mange europeiske regjeringer sprøytet en mengde kapital inn i finanssektoren for å redde bankene og finanssektoren. Resultat: Gjelda har bare blitt enda større.

– Politikerne ble redde og trodde at dersom de ikke reddet finanssektoren, ville alt kollapse. Men en god del av bankene kan godt gå konkurs, det er ikke noe problem. Og de bankene som blir igjen, de viktigste, de kan vi nasjonalisere, sa Skarstein.

I de såkalte PIIGS-landene (Portugal, Italia, Irland, Hellas og Spania) stiger ungdomsarbeidsledigheten dramatisk. Nesten 40 prosent i Spania. Skarstein er opptatt av hva vi skal gjøre og at dette ikke kan fortsette stort lenger. Han legger imidlertid aldri skjul på at han er ganske skeptisk fordi han ikke tror vi kan unngå økonomiske kriser i et kapitalistisk samfunn.

Må forandre levemåte

Pedro Páez, tidligere minister for Economic Policy Coordination i Ecuador og nå ansatt i Banco del Sur, hadde en noe annen forståelse. Han var ikke villig til å kalle dette utelukkende en finanskrise, men også en systemkrise.

– I dag må vi forandre måten å leve på. Derfor er dette også en krise for sivilisasjonen. Vi søker kontinuerlig etter å produsere mer med mindre kostnader, særlig lønnskostnader – vi søker mer profitt. Nå er det verden over viktigere enn noensinne å organisere seg, og aksjonere mot denne sivilisasjonsfaren. Det må bygges opp en annen form for økonomi, en annen form for samfunn, sa han

Nasjonalisering av økonomien ser han imidlertid på som vanskelig fordi den i sitt vesen er internasjonal, og finanskapitalen er vevd inn i tette nettverk.

– Alt er i dag globalisert, det er en del av problemet, sa han.

En løsning er etter Páez’ mening å skille den delen av finanskapitalen som er relatert til produksjonen fra resten. Denne resten kan seile sin egen sjø.

Norden som forbilde

På fredagens Attac-seminar var også Erkki Tuomioja, Finlands utenriksminister og en av finske Attacs grunnleggere, og Espen Barth Eide, statssekretær i Utenriksdepartementet. Begge er tilhengere av å innføre finansskatten. Tuomioja understreket at finansøkonomien hadde forlatt virkeligheten, og at det er de fattigste i befolkningen som nå må bære byrdene ved finanskrisa. Han sa også følgende:

– Det nordiske skattesystemet har vist seg å være svært vellykket. Nå bør vi stå sammen og foreslå dette skattesystemet for resten av verden.

Også Espen Barth Eide, den norske representanten for regjeringen ønsket diskusjonen om finansskatten velkommen. Han sa Norge vil følge EU dersom regjeringen er enig i hvordan dette skal gjøres og hvilke formål skatten skal gå til.