Kjøpet ble gjort med finansminister Sigbjørn Johnsens (Ap) velsignelse.

– Å investere i obligasjoner utstedt av EUs krisefond EFSF ligger innenfor det mandatet som Statens pensjonsfond har i dag. Slike obligasjoner inngår også i referanseindeksen som departementet har gitt til Norges Bank, sier Johnsen til NTB.

Norges Bank kommenterer ikke forløpende investeringer og plasseringer, men opplyser at investorene som plasserer oljeformuen i aksjer og fond, også vil vurdere EUs krisefond i fremtidige runder.

– Vi har investert i dette fondet, og vi vil vurdere det på nytt ut fra vanlige kriterier som forventet risiko og avkastning, sier kommunikasjonsrådgiver Øystein Sjølie i Norges Bank til NTB.

– Høyrisikofond

Nyheten om at europeiske politikere vurderer å utvide EUs redningsfond ved hjelp av kompliserte låneordninger, ble godt mottatt av markedene mandag. Men flere analytikere advarer, og Financial Times sammenligner modellen med subprimelånene i USA som var med på å forårsake finanskrisen i 2009.

Også KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen advarer, etter at Sveriges finansminister Fredrik Reinfeldt varslet krisefondets interesse for norske oljemilliarder i et intervju med Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad i helgen.

– Pensjonsfondet er ikke ment å være et høyrisikofond, og det er langt mer naturlig at europeiske banker tar tap enn at Norge skal gamble i et slikt spill. Det må være uaktuelt for Norge å være redningen for et EU-system som ikke makter å finne varige løsninger på medlemslandenes problemer, sier Syversen.

Ingen instruering

Finansminister Johnsen tar analysene med ro, og slår fast at det ikke kommer på tale å instruere Oljefondet verken til kjøp eller til å avstå fra kjøp.

– Strategien for forvaltningen ligger fast, og er bredt forankret i Stortinget. Finansdepartementet vil ikke instruere Norges Bank til å kjøpe bestemte finansielle instrumenter. Det ville være å flytte ansvaret for enkeltbeslutninger fra forvalter til eier, noe som ville være et brudd på mandatet, sier Johnsen.

Mer til IMF vurderes

Johnsen legger til at Pensjonsfondet er tyngre plassert i Europa enn i noen annen verdensdel. For tiden er halvparten av fondets aksjer plassert i Europa, og 60 prosent av alle obligasjoner Oljefondet har er europeiske.

Finansministeren sier at direkte støtte til enkelte land skjer med andre virkemidler, som det internasjonale pengefondet IMF, der Norge allerede bidrar.

– Vi må være åpne for å øke vårt bidrag av lånemidler til IMF dersom IMF skulle få behov for større ressurser og det er en tilfredsstillende byrdefordeling med andre bidragsytere, sier Johnsen til NTB.

Fare for tap

Oljefondet er med sin verdi på over 3.000 milliarder kroner, eller rundt 388 milliarder euro, nesten like stort som EUs redningsfond EFSF, som teller 440 milliarder euro.

Professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole sier at Norge nok kunne redde ganske mye for EU, men tviler på om det er aktuelt.

– Jeg ser ikke helt hvorfor vi skal gjøre det, med mindre det er en lukrativ investering. Da må det stilles store garantier til veie. Jeg tror det er stor fare for tap, sier han.

Europabevegelsens leder Paal Frisvold mener på sin side at EUs krisefond kan bli en god investering med gunstige renter etter en avvikling av den greske statsgjelden. I tillegg har norsk industri nytte av stabile forhold i eurosonen, mener han. (ANB-NTB)