Bente Sunniva Sunde (tekst)

Mørke ringer rundt Liv Tørres øyne er tause vitner. Det ble to timer søvn natten etter tv-aksjonen. Tørres står hun midt i en ivrig folkemengde i lokalene til Norsk Folkehjelp i Oslo.

Alle sammen knasker de, og skåler. Slik feirer en generalsekretær og hennes trofaste medarbeidere resultatet av årets tv-aksjon.

– Jeg har følt meg kjempeprivilegert som har hatt muligheten til å cruise gjennom den siste måneden på den innsatsen som er lagt av dere alle sammen.

Liv Tørres er emne for alles oppmerksomhet. Stillingen som generalsekretær i Norsk Folkehjelp har bare vært hennes i en måned. Det skulle man ikke tro. Mens søndagens sending durer i reprise over plasmafjernsynet i hjørnet, fortsetter Tørres sin hyllest av sine medarbeidere.

– Jeg er rørt. Stolt. Og ikke minst ydmyk over den innsatsen dere alle har lagt ned. Spesielt ønsker jeg å hedre telefonvakten over alle telefonvakter.

Resepsjonist Andberg

Grete Andberg trer frem fra bakgrunnen, og mottar blomsterbuketten fra Tørres. Resepsjonist Grete Andberg. Eller i hvert fall forhenværende resepsjonist Grete Andberg. I førti år jobbet hun i administrasjonen i Norsk Folkehjelp. Nå er hun tilkallingshjelp ved behov. Denne uka har hun jobbet på callsenteret. Hundre og fire telefoner på en time. Det kvalifiserer vel til en blomsterbukett?

– Vi er alle sammen kjempefornøyd med resultatet, sier Andberg.

Hun ble spesielt rørt av en eldre herremann da han ringte inn for å takke Norsk Folkehjelp for innsatsen.

– Han var opptatt av at vi skulle bli takket for det arbeidet vi gjør. Det var veldig hyggelig, sier Andberg, og trer tilbake i bakgrunnen, ved siden av kaffetrakteren. Den ser ikke ut til å ha blitt brukt siden i går. Nå er det champagne som holder en våken.

Sjefen var i Nidarosdomen

Tørres sender stafettpinnen videre til sjefen sjøl, styreleder Finn Erik Thoresen. Bare kulden fra et åpent vindu kan kjøle ned den elektriske stemningen som hersker.

Søndagen tilbrakte Thoresen i kirka. I Nidarosdomen. Kanskje sendte han noen tanker til de høyere makter.

– Hvis noen hadde sagt at jeg skulle holde tale i Nidarosdomen. Ja, da hadde jeg sagt….

– Ikke faen.

En av de ansatte tillater seg å fullføre setningen hans. Etterfulg av latterbrøl.

– La oss si det slik at kirka er mer sosialistisk enn den var i "går" da, gliser Thoresen.

På aksjonsdagen satte han opp bøssa ved utgangen av Nidarosdomen. Resultatet ble over 100 000 kroner til Norsk Folkehjelp.

– I dag har vi alle lov til å være slitne. Men i lengden får stolthet oss til å gjøre mer. Ikke mindre, sier Thoresen, som selv fikk oppleve nordmenns velvilje til minerydningsprosjektet da han skulle ta bussen ikledd tv-aksjonens genser.

– Nei, DU skakke betale, hadde bussjåføren sagt.

Tid for søvn

Nå skal Liv Tørres sove. Hun forteller at de neste dagene kommer til å gå litt på lavgir.

– Vi feiret nede hos NRK til klokka ett i natt. Og så var det å rusle ned til Chateau Neuf, der feiringa fortsatte til langt på natt. Jeg var vel ikke hjemme før klokka fire. Jeg tror jeg har sovet gjennomsnittlig fem timer hver natt den siste uken. Mye mindre enn jeg trenger, sier hun.

Tørres er imponert over den oppslutningen tv-aksjonen har fått.

– Vi har hatt en massiv mobilisering av våre medlemsorganisasjoner. Alle har gjort en imponerende innsats. Jeg tror de fleste er enig i at minerydning er en bra ting. Derfor tror jeg denne aksjonen har fått så stor oppslutning.

Champagneglassene er tomme. De minst festlystne, og kanskje også de trøtteste, har trukket seg tilbake, mens andre allerede har startet å forsyne seg av reserveløsningen - pærebrus og sprite i store flasker.