Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Jeg har nok bare hatt flaks, sier mannen som i løpet av sine 36 år på jernbanen har overlevd tre store togulykker og noen små.

Han har brudd på to steder i den ene foten, og har fått satt inn syv skruer. Med krykker og pågangsmot beveger han seg rundt i huset.

– Det er altså du som er den uheldige konduktøren?

– Nei, det er jeg som er den heldige konduktøren, korrigerer han. Og ler.

Konduktøren byr på kaffe, kake og twist.

– Vi må tenke positivt. Jeg orker ikke bruke energi på det motsatte, sier han og viser vei til kjøkkenet.

Tre alvorlige ulykker

I 1993 kolliderte toget på Solørbanen med en 10-tonns kalkbil ved planovergangen på Namnå. I førervogna på toget satt Arneberg. Han klarte mirakuløst å slippe unna ved å bøye seg fremover. Førevogna ble totalvrak. Syv år senere smeller det igjen.

Få som kjenner togstrekningen Hamar-Røros bedre enn Arneberg. Og det var på denne strekningen han skulle oppleve en av Norges mest tragiske togulykker, nemlig Åsta-ulykken 4. januar 2000. Han husker ikke mye av selve kollisjonsøyeblikket, men vet at han var bak i vogna for å hente vann til en passasjer da det smalt. Ifølge vitner var konduktøren borte i flere minutter før han våknet.

Hoppet 10 meter

I begynnelsen av september i år var Arneberg med i enda et togmareritt. Toget fra Røros sporet av nord for Opphus mellom Koppang og Rena.

– Det ristet kraftig før det 150 tonn toget fløy 10 meter gjennom luften. Jeg vil ikke kalle det en myk landing, sier Arneberg.

Bruddskader

Etter «flyturen» ble både han og lokfører fraktet til sykehuset i Elverum med bruddskader.

– Her ble vi møtt av våre ledere og verneombud, som også kontaktet vår nærmeste familie om hendelsen. Jeg tenkte mye på de 29 passasjerer om bord, og prøvde å få vite hvordan det hadde gått med dem, sier han.

Senere fikk han vite at seks passasjerer også ble skadet. Arneberg vet at det kunne gått enda verre.

Grønn beredskap

Mens de to jernbanekollegene lå på sykehuset gikk de igjennom hendelsesforløpet flere ganger. De hadde snakket om værforholdene før avgangen fra Røros denne dagen.

– Vi kjenner begge traseen så godt at vi fryktet skinnegangen var forverret siden vi hadde passert tidligere. Men det var grønn beredskap så vi kjørte avsted, forteller Arneberg.

Det de ikke visste var at deler av grunnen under skinnene var vasket bort. Flere jernbanesviller hang i løse lufta.

Livet på skinner

Både etter ulykken i 1993 og Åsta-ulykken i 2000 klarte konduktøren å komme seg tilbake på jobb relativt kort tid etterpå. Han fortalte hele sin historie i en TV-dokumentar «Livet på Skinner». Den ble sendt på NRK i 2004, i forbindelse med NSBs 150-års jubileum.

I dokumentaren skinner det også igjennom at Arneberg elsker jobben sin, og at han ikke var redd for å jobbe på tog igjen da.

– Akkurat nå er jeg litt usikker på om jeg vil jobbe mer på toget. ”Strikken er strukket” ganske langt. Jeg har nok ikke samme guts som sist. Det er nok summen av alle tre ulykkene som tynger meg, reflekterer Arneberg.

Fortsatt smerter

Konduktøren blir trolig sykemeldt ut året.

– Så får jeg se hva jeg gjør, sier han.

Arneberg han har fortsatt smerter etter to brudd i den ene ankelen, men klager ikke.

– Jeg har igjen syv yrkesaktive år og har mye erfaring som helt sikkert kan brukes videre i konduktørenheten i NSB.