Lønn etter kjønn
Må kvinnene rømme barnehager og sykehjem for å få likelønn?
torgny@lo-media.no
På Bjerke i Oslo kobler Margrethe Tschudi stikkontakter. Hun er elektriker. I 23 år har hun livnært seg med sine hender og kunnskap om strøm og spenning. I 23 år har hun arbeidet i et «mannsyrke».
I en barnehage på Bygdøy i Oslo jobber Bård Wølner. Han er barnehageassistent. I ti år har han lekt med barn. I ti år har han arbeidet i et «kvinneyrke».
21. februar la likelønnskommisjonen fram sin sluttrapport. Leder av utvalget Anne Enger overrakte et eksemplar av «Kjønn og lønn» til statsråd Trond Giske.
Ulikelønn I «Kjønn og lønn» tegnes et klart bilde av ulikelønns-Norge.
– Kvinners timelønn er 85 prosent av mannens
– Kvinners kapitalinntekt er 25 prosent av mannens
– Kvinners yrkesinntekt er 65 prosent av mannens
Kommisjonen framhever tre forklaringer til disse skjevhetene:
– Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet
– Forhandlingsmodellen opprettholder ulikelønn
– Forskjellene mellom mann og kvinner øker i foreldrefasen
Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder i verden, ifølge OECD. Når kvinners timelønn i gjennomsnitt er 85 prosent av mannens, er det fordi de typiske kvinneyrkene er dårligere betalt enn mannsyrkene.
– Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er en viktig faktor for forskjellen i lønn mellom kvinner og menn, sier utvalgsleder Anne Enger.
– 95 prosent av søkerne til helse- og sosialfag på videregående skole er jenter. På elektrofag er det bare 3,4 prosent jenter, påpeker hun.
Stereotype valg I yrkeslivet tjener elektrikerne 28 800 kroner i måneden. En barnehageassistent må nøye seg med 20 500 kroner i måneden.
– Hva vil du gjøre med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet?
– Vil du at jeg skal foreslå noen flere holdningskampanjer? Gjerne for meg, svarer Enger.
Men kommisjonen har ikke gått inn på tiltak og virkemidler «for å endre stereotype utdannings- og yrkesvalg blant gutter og jenter.» Dette arbeider Kunnskapsdepartementet med, og derfor har likelønnskommisjonen latt være å utrede spørsmålet. Men i Kunnskapsdepartementet er det ikke lett å få svar. Noen sier at arbeidet er lagt på is. Andre sier at rapporten skulle være ferdig til kvinnedagen 8. mars.
– Jeg tror det vil hjelpe hvis pappaene ble mer hjemme, og hvis lønningene i kvinneyrker heves. Det er derfor vi har foreslått en likelønnspott på 3 milliarder kroner, sier Enger. Hun har ikke noe i mot å kvotere inn i yrker med skjev kjønnsfordeling. Forskning viser også at hvis lønnsnivået heves, vil det strømme flere menn til kvinneyrkene.
Det er også et spørsmål om det er et bra likelønnstiltak å fokusere på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, og å advare mot at ungdom velger tradisjonelt. Blant Likelønnskommisjonens seks prioriterte tiltak for likelønn nevnes ikke yrkesvalg. Derimot legges det vekt på å løfte lønna i de kvinnedominerte yrkene.
– Det er mer hensiktsmessig å arbeide for å løfte lønna i kvinneyrkene enn å oppfordre til kvinneflukt fra viktige yrker i velferdsstaten, avslutter kommisjonslederen.
Ikke lønna – Hvorfor valgte du et kvinneyrke?
– Det var i hvert fall ikke på grunn av lønna, sier Bård Wølner. Han er assistent og støttepedagog i Kongeskogen barnehage.
– Jeg liker å jobbe med mennesker, liker den direkte tilbakemeldinga. Det er ikke noe regnskap langt fram i tid. Det er reaksjon her og nå, sier han.
– Jeg jobber for å leve. Jeg lever ikke for å jobbe, forklarer han. Han innrømmer at han har hatt så pass flaks i boligmarkedet at han klarer å betale lån og husleie på en assistentinntekt.
I 23 år har Margrethe Tschudi skrudd. Så lenge siden er det hun begynte i elektrikerlære hos Storm Elektro i Oslo. Etter sju år der, begynte hun for seg selv som elektroinstallatør. Nå jobber hun aleine eller noen ganger sammen med en annen kvinnelig elektriker.
– Er du fornøyd med yrkesvalget ditt?
– Ja, det har vært et godt valg.
– Vil du anbefale andre jenter å velge elektrikeryrket?
– Ja, hvis de har lyst. Men det er forskjellig, noen trives og mange forsvinner, sier Tschudi.
Det samme forteller Wølner også. Det er mange gutter innom barnehagen, men det er få som blir.
Utviklingsprosjekt For å gripe fatt i at mange kvinnelige bilmekanikere og elektrikere slutter i bransjen, har bil- og elektrobransjen etablert et eget prosjekt. Her settes søkelyset på hvordan få jenter til å fortsette som elektrikere og bilmekanikere, også etter at de har avlagt fagprøven.
I et samarbeidsprosjekt mellom EL & IT Forbundet, Fellesforbundet og arbeidsgiverne i Telfo og Norsk bilbransjeforbund skal de forsøke å utvikle bedriftene til å bli gode arbeidsplasser ikke bare for mannfolk, men også for jenter.
– Dette er først og fremst et bedriftsutviklingsprosjekt, sier forbundssekretær Tove Johansen i EL & IT Forbundet. Hun er leder for prosjektet.
– Det har vært gjennomført mange kampanjer for å få jenter til å velge annerledes, og mange har valgt utradisjonelt, men forsvunnet ut av yrket etter kort tid. Kanskje vi har startet i feil ende, sier Johansen.
– Det blir spennende å se hva de får til. Jeg er kjempeglad for at de er i gang, og jeg tror de kan være et eksempel for andre, sier ansvarlig for likestilling i LO-ledelsen, LO-sekretær Rita Lekang.
– Har det ikke vært mye fokus på kvinnelige ledere, er det ikke på tide å sette søkelys på likestilling i arbeiderklassen?
– Det er ikke enten eller, det er både og. Kvinner må også inn der makta finnes, sier Lekang.
Deltid En viktig grunn til at kvinners yrkesinntekt bare er 65 prosent av mannens er deltid. Mange kvinner velger deltid av hensyn til barna. Vår elektriker og barnehageassistent faller helt inn i kjønnsrollene.
Wølner jobber heltid, mens Tschudi kan bevilge seg lange ferier og kortere arbeidsdager hvis hun vil av hensyn til sine to døtre.
– Det kan jeg gjøre fordi jeg jobber for meg selv, er selvstendig næringsdrivende, forklarer hun.
– Kunne du gjort det i det firmaet hvor du var lærling?
– Nei, ikke på den tida, men det er litt avhengig av om det er gode eller dårlige tider. I dårlige tider er det lett å få fri uten lønn.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer