Torgny Hasås/LO-Aktuelt

torgny@lo-media.no

På Bjerke i Oslo kobler Margrethe Tschudi stikkontakter. Hun er elektriker. I 23 år har hun livnært seg med sine hender og kunnskap om strøm og spenning. I 23 år har hun arbeidet i et «mannsyrke».

I en barnehage på Bygdøy i Oslo jobber Bård Wølner. Han er barnehageassistent. I ti år har han lekt med barn. I ti år har han arbeidet i et «kvinneyrke».

21. februar la likelønnskommisjonen fram sin sluttrapport. Leder av utvalget Anne Enger overrakte et eksemplar av «Kjønn og lønn» til statsråd Trond Giske.

Ulikelønn I «Kjønn og lønn» tegnes et klart bilde av ulikelønns-Norge.

– Kvinners timelønn er 85 prosent av mannens

– Kvinners kapitalinntekt er 25 prosent av mannens

– Kvinners yrkesinntekt er 65 prosent av mannens

Kommisjonen framhever tre forklaringer til disse skjevhetene:

– Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

– Forhandlingsmodellen opprettholder ulikelønn

– Forskjellene mellom mann og kvinner øker i foreldrefasen

Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder i verden, ifølge OECD. Når kvinners timelønn i gjennomsnitt er 85 prosent av mannens, er det fordi de typiske kvinneyrkene er dårligere betalt enn mannsyrkene.

– Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er en viktig faktor for forskjellen i lønn mellom kvinner og menn, sier utvalgsleder Anne Enger.

– 95 prosent av søkerne til helse- og sosialfag på videregående skole er jenter. På elektrofag er det bare 3,4 prosent jenter, påpeker hun.

Stereotype valg I yrkeslivet tjener elektrikerne 28 800 kroner i måneden. En barnehageassistent må nøye seg med 20 500 kroner i måneden.

– Hva vil du gjøre med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet?

– Vil du at jeg skal foreslå noen flere holdningskampanjer? Gjerne for meg, svarer Enger.

Men kommisjonen har ikke gått inn på tiltak og virkemidler «for å endre stereotype utdannings- og yrkesvalg blant gutter og jenter.» Dette arbeider Kunnskapsdepartementet med, og derfor har likelønnskommisjonen latt være å utrede spørsmålet. Men i Kunnskapsdepartementet er det ikke lett å få svar. Noen sier at arbeidet er lagt på is. Andre sier at rapporten skulle være ferdig til kvinnedagen 8. mars.

– Jeg tror det vil hjelpe hvis pappaene ble mer hjemme, og hvis lønningene i kvinneyrker heves. Det er derfor vi har foreslått en likelønnspott på 3 milliarder kroner, sier Enger. Hun har ikke noe i mot å kvotere inn i yrker med skjev kjønnsfordeling. Forskning viser også at hvis lønnsnivået heves, vil det strømme flere menn til kvinneyrkene.

Det er også et spørsmål om det er et bra likelønnstiltak å fokusere på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, og å advare mot at ungdom velger tradisjonelt. Blant Likelønnskommisjonens seks prioriterte tiltak for likelønn nevnes ikke yrkesvalg. Derimot legges det vekt på å løfte lønna i de kvinnedominerte yrkene.

– Det er mer hensiktsmessig å arbeide for å løfte lønna i kvinneyrkene enn å oppfordre til kvinneflukt fra viktige yrker i velferdsstaten, avslutter kommisjonslederen.

Ikke lønna – Hvorfor valgte du et kvinneyrke?

– Det var i hvert fall ikke på grunn av lønna, sier Bård Wølner. Han er assistent og støttepedagog i Kongeskogen barnehage.

– Jeg liker å jobbe med mennesker, liker den direkte tilbakemeldinga. Det er ikke noe regnskap langt fram i tid. Det er reaksjon her og nå, sier han.

– Jeg jobber for å leve. Jeg lever ikke for å jobbe, forklarer han. Han innrømmer at han har hatt så pass flaks i boligmarkedet at han klarer å betale lån og husleie på en assistentinntekt.

I 23 år har Margrethe Tschudi skrudd. Så lenge siden er det hun begynte i elektrikerlære hos Storm Elektro i Oslo. Etter sju år der, begynte hun for seg selv som elektroinstallatør. Nå jobber hun aleine eller noen ganger sammen med en annen kvinnelig elektriker.

– Er du fornøyd med yrkesvalget ditt?

– Ja, det har vært et godt valg.

– Vil du anbefale andre jenter å velge elektrikeryrket?

– Ja, hvis de har lyst. Men det er forskjellig, noen trives og mange forsvinner, sier Tschudi.

Det samme forteller Wølner også. Det er mange gutter innom barnehagen, men det er få som blir.

Utviklingsprosjekt For å gripe fatt i at mange kvinnelige bilmekanikere og elektrikere slutter i bransjen, har bil- og elektrobransjen etablert et eget prosjekt. Her settes søkelyset på hvordan få jenter til å fortsette som elektrikere og bilmekanikere, også etter at de har avlagt fagprøven.

I et samarbeidsprosjekt mellom EL & IT Forbundet, Fellesforbundet og arbeidsgiverne i Telfo og Norsk bilbransjeforbund skal de forsøke å utvikle bedriftene til å bli gode arbeidsplasser ikke bare for mannfolk, men også for jenter.

– Dette er først og fremst et bedriftsutviklingsprosjekt, sier forbundssekretær Tove Johansen i EL & IT Forbundet. Hun er leder for prosjektet.

– Det har vært gjennomført mange kampanjer for å få jenter til å velge annerledes, og mange har valgt utradisjonelt, men forsvunnet ut av yrket etter kort tid. Kanskje vi har startet i feil ende, sier Johansen.

– Det blir spennende å se hva de får til. Jeg er kjempeglad for at de er i gang, og jeg tror de kan være et eksempel for andre, sier ansvarlig for likestilling i LO-ledelsen, LO-sekretær Rita Lekang.

– Har det ikke vært mye fokus på kvinnelige ledere, er det ikke på tide å sette søkelys på likestilling i arbeiderklassen?

– Det er ikke enten eller, det er både og. Kvinner må også inn der makta finnes, sier Lekang.

Deltid En viktig grunn til at kvinners yrkesinntekt bare er 65 prosent av mannens er deltid. Mange kvinner velger deltid av hensyn til barna. Vår elektriker og barnehageassistent faller helt inn i kjønnsrollene.

Wølner jobber heltid, mens Tschudi kan bevilge seg lange ferier og kortere arbeidsdager hvis hun vil av hensyn til sine to døtre.

– Det kan jeg gjøre fordi jeg jobber for meg selv, er selvstendig næringsdrivende, forklarer hun.

– Kunne du gjort det i det firmaet hvor du var lærling?

– Nei, ikke på den tida, men det er litt avhengig av om det er gode eller dårlige tider. I dårlige tider er det lett å få fri uten lønn.