Duell om modell
Aps Martin Kolberg og Høyres Torbjørn Røe Isaksen har ulike svar på hvordan selve den norske modellen skal overleve.
bjorn.erik.dahl@anb.no
Akademikernes høstkonferanse i Oslo tirsdag tok for seg den nordiske modellens bærekraft.
– Den norske modellen har vært en dundrende politisk og sosial suksess, og vil være en forutsetning for økonomisk vekst og sosial stabilitet også i framtiden. Modellen har gjort den norske befolkningen fri, og gjort mer for den enkeltes individuelle frihet enn noen annen samfunnsform, konstaterte stortingsrepresentant Martin Kolberg.
Den norske modellen kjennetegnes blant annet av trepartssamarbeidet mellom myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne, samt en omfattende velferdsstat, gode sosiale ordninger og en sterk offentlig sektor. Professor i samfunnsøkonomi, Kalle Moene, slo under konferansen fast at man ikke vinner valg i Skandinavia uten å være for velferdsstaten. Moene, som er årets vinner av Akademikerprisen, mener dessuten at den nordiske modellen ikke er noe man alltid kan reise rundt i verden for å «lære bort». Han mener den passer godt i små og åpne økonomier som vår egen, men neppe hadde vært egnet for eksempel i Brasil.
Alvorlig situasjon
– Vår største utfordring er å opprettholde sysselsettingen i den alvorlige internasjonale situasjonen som er nå, sier Aps Martin Kolberg til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
– Det er vi i stand til fordi vi gjennom vår modell har ført en ansvarlig økonomisk politikk i alle årene siden 2005. Vi har heller ikke overforbrukt oljepenger, slik i alle fall deler av høyresiden vil. Hadde vi fulgt Frps modell, hadde vi ikke hatt de økonomiske ressursene vi nå har til å sette inn mot økonomiske krisetider, legger han til.
– Ingen vinner valg i Norden uten å være for velferdsstaten, der er vel du og professor Moene enig?
– Det har han helt rett i. Norsk sosialdemokratis største seier er at det ikke er stuerent med store forskjeller på folk. Det er ingen som tør å gå ut og mene noe slikt. Høyre prøver seg på en annen variant, med «små forskjeller». Høyresiden har en annen filosofi, selv om de sier at de støtter velferdsstaten. De vil forrykke balansen mellom den politiske styringen og markedsstyringen. Markedet skal inn i skole, helse og omsorg. Hadde den politikken fått regjere siden 1945, i stedet for sosialdemokratiet, hadde Norge vært et samfunn på lik linje med mange andre land i Europa, som er i stor krise nå, tror Kolberg.
Han mener høyresiden har tatt feil i selve sin analyse.
– Kjempestor visjon
– Vi må holde fast på trepartssamarbeidet og den jevne fordelingen av samfunnets verdier. Ikke bare penga, men også utdanning, kultur og sosial likhet. Det er et stort prosjekt. Man etterlyser gjerne hva som er visjonene nå. Visjonen er kjempestor, nemlig å opprettholde velferdsstaten. Det er en kontinuerlig og beinhard prosess hver eneste dag, slår Kolberg fast.
Utfordringene for å bevare den norske modellen knytter seg til å få enda flere i arbeid, erkjenner imidlertid Kolberg. For mange står utenfor, og tallet øker. Høyresiden og NHO frykter «trygdebølgen» og et økende antall uføre.
– Det brukes mye penger for å få flere folk i arbeid. Det er i praksis svært utfordrende. Men hva er alternativet til for eksempel uføretrygd, å klare seg selv? Vi vil aldri tillate det, sier Kolberg.
Høyres Torbjørn Røe Isaksen mener hovedutfordringen med den norske modellen er at den forutsetter at så mange som mulig jobber.
– Modellen må endres
– I dag har vi flere og flere som står utenfor arbeidslivet. Høyre har vært mye mer konsekvente på at det skal lønne seg å jobbe, blant annet med skatteletter for lavere og middels inntekter. Vi vil være veldig tydelige på at flere må bort fra passive støtteordninger og inn i arbeid, sier Røe Isaksen til ANB.
– Den norske modellen er bærekraftig hvis vi endrer den. Ap og den rødgrønne regjeringen har ikke akkurat stått i bresjen for å reformere. Ofte har de heller satt på bremseklossene. Det er en misforstått måte å bevare den norske modellen på. Vi vil modernisere offentlig sektor og få flere gode krefter inn i velferdsproduksjonen, sier han.
– Men du vil ikke undergrave den sosialdemokratiske norske modellen gjennom å svekke fagbevegelsen, samtidig som arbeidsgiverne får det mer fleksibelt?
– Vi ønsker heller å ha en bredere kontakt med fagbevegelsen. I dag er det for mye kontakt bare mellom Ap og LO. Vår dør er åpen også for Unio, YS, Akademikerne og andre sammenslutninger. Når det gjelder debatten om arbeidsmiljøloven, så er problemet at den ikke gir den grunnleggende tryggheten som folk skal ha. Den er ikke tilpasset det arbeidslivet vi faktisk har, og vi kommer til å foreslå moderate endringer, sier Røe Isaksen.
(ANB)
