Etterutdanning vil koste lærerne mer
Både stat og lærere må trolig betale mer for lærernes videreutdanning fra neste år.
Målet er at kommunene prioriterer å sende flere lærere på kurs.
Dette kommer fram av et nytt forslag som nå forelegges lærerorganisasjonene og kommunenes interesse – og arbeidsgiverorganisasjon.
– På kommunenivå har videreutdanning for lærere lenge vært nedprioritert. Derfor ønsker både staten og lærerorganisasjonene å strekke seg litt lenger for at ordningen skal bli mer gunstig for kommunene, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbet Rugtvedt til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
I det nye forslaget går det fram at staten vil øke sin støtte til videreutdanning av lærere fra 40 til 50 prosent. Hver enkelt lærer må også bidra med fem prosent mer, noe som gjør at kommunens kostnad synker med 15 prosent. Totalt betaler da stat 50 prosent, mens kommune og lærere betaler 25 prosent hver. Forslaget er fremmet av en arbeidsgruppe med representanter fra partene, og organisasjonene har frist fram til 1. november med å underskrive endelig avtale.
Fornøyd kunnskapsminister
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) er godt fornøyd med forslaget som nå fremmes.
– Mange av lærerne som har søkt de seinere årene har ikke fått plass på slike kurs, fordi kommunene ikke har prioritert ressurser til det. Når fordelingen av kostnader nå endres, håper og forventer vi at flere kommuner deltar og sikrer plass for lærerne sine, sier kunnskapsministeren.
– Ikke optimalt
Nestleder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, mener det nye forslaget ikke er ideelt for lærerne. Hun understreker likevel at endringene er nødvendig.
– Det er ikke optimalt at lærerne må være med å dekke en større andel selv, men vi mener dette er nødvendig for å få til en levedyktig avtale, sier hun.
Utdanningsforbundet hadde i fjor som mål at 2.000 lærere skulle få tilbud om videreutdanning. I 2010 søkte 3.700 lærere om dette, men kommunene godkjente kun 1.500 søknader.
– Vår målsetning nå er at vi med den nye ordningen skal få videreutdanning for 1.700 i det kommende året. På sikt ønsker vi at ordningen skal kunne utvides og at kommunene prioritere dette i enda større grad, sier Lied.
Forslaget omfatter videreutdanning innen norsk, samisk, matematikk og engelsk, leseopplæring og rådgivning, yrkesfaglige utdanningsprogram, mat og helse, kroppsøving, musikk, kunst og håndverk og andrespråklig pedagogikk. (ANB)
