JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Jævla drittsystem!

Ulike datasystemer innføres daglig i arbeidslivet for å gjøre hverdagen vår lettere. Ifølge den svenske forfatteren Jonas Söderström går det ofte ikke sånn.


09.10.2013
15:07
17.12.2013 00:07

jan.erik@lomedia.no

Jonas Söderström er informasjonsarkitekt og har jobbet med brukervennlighet i datasystemer i Sverige siden midten av 1990-tallet. Boka «Jævla drittsystem!», med undertittelen «Hvordan it-systemer kan ødelegge arbeidsdagen – og hvordan vi kan ta tilbake kontrollen», er nettopp oversatt til norsk. I vårt naboland har den blitt en bestselger.

Hev stemmen!

Spørsmålet om hvorfor han har skrevet denne boka, har han sikkert fått mange ganger – men det får stå sin prøve.

– I mitt arbeid som utvikler av datasystemer, sett fra et brukerperspektiv, så jeg hvor ofte systemene ikke holdt det de lovet, og at mennesker ble stressete og frustrerte. Her har min profesjon mislykkes, tenkte jeg, men stilte meg også spørsmålet hvorfor, sier han.

– Og hvorfor har dere mislykkes?

– Fordi vi ikke hører på brukerne. Skal det bli en endring til det bedre, må brukerne heve stemmen og slutte å legge skylda på seg sjøl. For det er ikke brukerne som er dumme.

– Så du prøver med denne boka å gi databrukerne, altså deg og meg, sjølrespekten tilbake?

– Just presis! Og sånn tror jeg også boka har fungert i Sverige, sier Söderström.

Verneombud stengte arbeidsplassen

Boka kom ut i september 2010 i Sverige, og forfatteren forteller at den er blitt godt mottatt. Han har fått gode tilbakemeldinger. Allerede for ti år siden ble han klar over at mange datasystemer bare skapte problemer for arbeidstakerne, og han forsøkte å ta dette opp uten å vinne gehør. Dermed fant han ut at å skrive en bok om problematikken var det rette å gjøre. Manuset har han brukt en to-tre år på.

– Er disse drittsystemene et alvorlig problem for arbeidstakerne?

– Det er brukerne som kaller dem drittsystem, ikke jeg. Men ja, dårlige datasystemer skaper store problemer. De medfører sykefravær, og ved et sykehus i Sverige fikk en sykepleier hjertekrampe på jobben. Det ble så ille at verneombudet måtte stenge arbeidsplassen, altså ta i bruke ett av de sterkeste virkemidlene et verneombud etter arbeidsmiljøloven har. Og det var helt på sin plass. I den svenske arbeidsmiljøloven står det at det skal gjøres risikovurderinger før digitale verktøy innføres på arbeidsplassen. Dårlige it-systemer kan både føre til psykiske og fysiske plager.

New Public Management

Söderström forteller at drittsystemet gjelder de fleste arbeidsplasser og bransjer.

– Du er ikke redd for å bli oppfattet som for negativ og surmaget?

– Jeg er ikke negativ til teknologi, men det er forskjell på god og dårlig teknologi. Den dårlige teknologien rammer brukerne. Det er fint mulig å utvikle god teknologi, men da må brukerne få være med å utvikle systemene sånn de ofte får når andre nye ting implementeres i arbeidsprosessen. Boka mi har faktisk blitt veldig godt mottatt i datautviklingsmiljøet.

– Trodde kanskje denne gruppa var arrogante og lite mottagelige for kritikk?

– Nei, arrogansen er størst hos bedriftslederne, sjefene og de politiske lederne. Der er fristelsen stor til å se på teknologi som den enkle løsningen på de fleste spørsmål. Mye av dette skyldes kanskje innføringen av for eksempel New Public Management, en tankegang som er direkte skadelig for brukerperspektivet. Denne bedriftsfilosofien raserer arbeidstakernes tillit til seg sjøl ved å skulle kontrollere alt til minste detalj.

Tjene og spare penger

Han tror det er mulig å endre denne negative it-utviklingen, men det er et faglig politisk spørsmål.

– Selges det for mange datasystemer til arbeidsgiverne i dag?

– Ja, det er fristende å svare bekreftende på det. Hovedproblemet er likevel at de sjelden har et klart bilde av hva de vil med det nye systemet, hvilken skal nytte og effekt det skal ha.

– Noen skal kanskje tjene penger og andre spare penger?

– Presset fra datasystemleverandørene er stort. Og bedriftsledere fleste vil nok spare penger og tenker mer teknologi, færre mennesker. Men dette har en tidsdimensjon også. En stor del av arbeidstiden går med til å betjene dårlige datasystemer, og ikke mennesker som kanskje er det jobben deres egentlig handler om – for eksempel i omsorgsyrker og læreryrker.

Nytaylorisme

Söderström kaller i boka si dette systemet for nytaylorisme, nærmest en slags moderne samlebåndsjobbing der arbeidet blir sjølutslettende monotont, detaljstyrt og umulig for den enkelte arbeidstaker å påvirke.

– Da blir det sånn at teknologien prøver å styre menneskene, ikke omvendt, sier han.

– Hvorfor skiller du så klart mellom teknologien vi har hjemme og den vi omgås på jobben?

– Fordi den vi har hjemme har vi valgt sjøl, den på jobben har vi fått presset på oss uten at vi nødvendigvis har den rette kompetansen til å betjene den. Og mange ganger får vi ikke tilstrekkelig opplæring heller. Svært mye penger går med til å innføre alle disse dårlige systemene. Hva om pengene ble brukt til høyere lønn til de ansatte?

– Er mange av systemene også litt keiserens nye klær?

– Å innføre et nytt datasystem er nok en ganske vanlig måte en sjef vil sette sitt stempel på sin nye arbeidsplass på. Når systemet er innført, og kanskje ikke fungerer helt etter brukernes ønsker og behov, har ofte den samme sjefen allerede skiftet jobb. Og forsøker å sette sitt stempel på en ny bedrift.

– Er det kanskje også sånn at sjefen tenker at andre bedrifter skifter datasystemer, og da må vi også gjøre det?

– Ja, det er nok mye sånn det fungerer, sier Söderström.

Hva må gjøres?

Det var Lenin som en gang for lenge siden stilte spørsmålet om hva som må gjøres, riktig nok om noe helt annet. Jeg stiller Söderström samme spørsmål.

– Har din arbeidsplass et dårlig datasystem, så si fra. Dessuten er forebygging viktig. Den norske arbeidsmiljølovens kapittel fire er helt tydelig på hvilke rettigheter arbeidstakerne har til medbestemmelse og tilrettelegging av arbeidsmiljøet, også det digitale arbeidsmiljøet. Still krav til datasystemutviklerne. De må måles mer på om brukerne er førnøyde. Og ikke kjøp de billigste systemene, de er som regel også de dårligste. Fascinasjonen for ny teknologi må bli mer realistiske, også på arbeidsplassene,

Fagbevegelsen må bevisstgjøre

– Fins det også en kjønns- og klassedimensjon her?

– Ja, i hvert fall en kjønnsdimensjon. Servicesektoren, som jo er svært kvinnedominert, rammes mye av disse drittsystemene. I Sverige har vi sett en økning av stress blant kvinner i disse yrkene. Kanskje er også kvinnelige arbeidstakere mye mer ydmyke enn menn og slett ikke vil vise seg som dum, gammelmodig og teknologifiendtlig. Vi ser da også at it-systemene i den svenske industrien ofte er av bedre kvalitet. Når den nye unge generasjonen nå er på full fart inn i arbeidslivet, vil vi nok se en endring. De vil neppe akseptere et datasystem som ikke fungerer.

– Hvilken rolle bør fagbevegelsen spille?

– Bevisstheten om at det digitale arbeidsmiljøet må mer inn i det ordinære verneombudsarbeidet er viktig. Da trenger verneombudene også mer kompetanse. Kanskje burde vi i større grad etterspørre eksperter på brukervennlighet når nye systemer innføres. Fagbevegelsen bør ellers trykke på arbeidsmiljømyndighetene. Arbeidsmiljøloven legger et bra grunnlag, men en del flere detaljerende forskrifter om it mangler.

– Er problemet med dårlige datasystemer større i offentlig sektor enn i privat sektor?

– Forskjellen er vel mer at vi oftere blir kjent med problemene i offentlig sektor gjennom pågående media, mens i privat sektor blir dette mer skjøvet under teppet og forsøkt skjult, sier Jonas Söderström.

Antallet datasystemer vi bruker i arbeidet vårt, har eksplodert. De er ofte påfallende forskjellige, og vi bruker dem ofte uregelmessig. Dette gjør det vanskelig å lære å bruke dem.

Nye datasystemer skal alltid – ifølge dem som kjøper inn systemene – forenkle arbeidet. Og det gjør de nok ofte. Men påfallende ofte tar nye systemer også noe bort fra arbeidet. Noe som plutselig ikke er mulig lenger.

Det avtegner seg et arbeidsliv hvor datamaskinen er vår verste arbeidskamerat, hvor alle medarbeiderne er ubyttbare tannhjul i maskineriet, og hvor sjefen når som helst kan detaljstyre sine medarbeidere.

Et underlig trekk ved alle målesystemene er at de selv ikke måles. Hvor mye tid og anstrengelse krever de? Økende stress og sykefravær hos medarbeiderne som følge av dårlig digitalt arbeidsmiljø blir heller ikke registrert.

Har ikke en fagforening som mener at man bør «akseptere situasjonen slik den faktisk er» sviktet det som var selve ideen med en fagforening: Å kjempe for bedre vilkår gjennom å stå sammen?

Mange av systemene er brukerfiendtlige, og enkelte er til og med blitt rapportert til fagforeningen som en arbeidsmiljøfaktor.

Det første som kreves, er at alle brukerne blir oppmerksomme på at dårlige it-systemer er et arbeidsmiljøproblem. Det er ikke et individuelt problem. Jeg tror dette er det viktigste. Uten denne innsikten er det umulig å forandre på alt det andre.

Ensom er ikke sterk. Den enkelte skal ikke selv måtte stå opp for arbeidsmiljøet. Det kreves sterke verneombud og et solid fokus på arbeidsmiljøet for å løfte frem slike problemer på arbeidsplassen.

Det er på høy tid å la menneskene ta kontrollen også over den del av det arbeidsmiljøet vi befinner oss i bak dataskjermen.

09.10.2013
15:07
17.12.2013 00:07

Nye datasystemer skal alltid – ifølge dem som kjøper inn systemene – forenkle arbeidet. Og det gjør de nok ofte. Men påfallende ofte tar nye systemer også noe bort fra arbeidet. Noe som plutselig ikke er mulig lenger.

Det avtegner seg et arbeidsliv hvor datamaskinen er vår verste arbeidskamerat, hvor alle medarbeiderne er ubyttbare tannhjul i maskineriet, og hvor sjefen når som helst kan detaljstyre sine medarbeidere.

Et underlig trekk ved alle målesystemene er at de selv ikke måles. Hvor mye tid og anstrengelse krever de? Økende stress og sykefravær hos medarbeiderne som følge av dårlig digitalt arbeidsmiljø blir heller ikke registrert.

Har ikke en fagforening som mener at man bør «akseptere situasjonen slik den faktisk er» sviktet det som var selve ideen med en fagforening: Å kjempe for bedre vilkår gjennom å stå sammen?

Mange av systemene er brukerfiendtlige, og enkelte er til og med blitt rapportert til fagforeningen som en arbeidsmiljøfaktor.

Det første som kreves, er at alle brukerne blir oppmerksomme på at dårlige it-systemer er et arbeidsmiljøproblem. Det er ikke et individuelt problem. Jeg tror dette er det viktigste. Uten denne innsikten er det umulig å forandre på alt det andre.

Ensom er ikke sterk. Den enkelte skal ikke selv måtte stå opp for arbeidsmiljøet. Det kreves sterke verneombud og et solid fokus på arbeidsmiljøet for å løfte frem slike problemer på arbeidsplassen.

Det er på høy tid å la menneskene ta kontrollen også over den del av det arbeidsmiljøet vi befinner oss i bak dataskjermen.




Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

Eirik Dahl Viggen

Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Sissel M. Rasmussen

Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje


Flere saker