JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Høyre freder ingen tiltak

Torbjørn Røe Isaksen garanterer ikke for noen av tiltakene mot sosial dumping, med unntak av allmenngjøring. Først vil han kutte kollektiv søksmålsrett.

frode.ronning@lomedia.no

Høyres Torbjørn Røe Isaksen er en heit kandidat til posten som arbeids- og sosialminister. Nå utdyper han hva Høyre vil gjøre med sosial dumping.

– Vi har tidligere sagt at vi vil beholde loven om allmenngjøring. Nå slår vi fast at vi vil videreføre den, sier Røe Isaksen.

Videre vil Frp og Høyre evaluere tiltakene mot sosial dumping, og se om de fungerer bra. Det gjør at LO-nestleder Hans-Christian Gabrielsen frykter den nye regjeringa vil bruke tida på evalueringer, og ikke nye offensive tiltak mot sosial dumping.

Røe Isaksen beroliger LO-nestlederen.

– Det er ingen fare for at vi legger alle nye tiltak til side, mens vi venter på evalueringen, sier han.

Som eksempler på ting som kan startes opp tidlig, nevner han forslaget om kompetansekrav for ulike bransjer, og styrking av Arbeidstilsynet.

Ingen fredning

Røe Isaksen vil ikke garantere for noen av ordningene som er innført for å bekjempe sosial dumping, men han går langt i å verne om flere av dem.

Høyre har stemt for en rekke av forslagene da de var oppe i Stortinget, mens andre har partiet stemt mot. Selv om Høyre har stemt mot noen ordninger, betyr det ikke at partiet nødvendigvis avskaffer disse verktøyene.

– Vi gikk mot innsyn og solidaransvar, men jeg ser det som unaturlig at vi reverserer disse tiltakene. Grunnen til at vi vil evaluere tiltakene, er at vi vil se effekten av dem, sier Røe Isaksen.

I går uttalte Frps Robert Eriksson til FriFagbevegelse at han vil se hvilke tiltak som virker, og hvilke som bare fører til mer byråkrati.

– Vil dere sette ut evaluering til eksterne forskere, eller vil dere bare vurdere dem internt i departementet?

– Det må bli opp til en ny statsråd, sier Røe Isaksen.

Mot kollektiv søksmålsrett

Han er konkret når det kommer til spørsmålet om kollektiv søksmålsrett. Dette dreier seg om å gi lokale fagforeninger rett til å ta opp saker på vegne av vikarer som er ansatt i ulovlige vikariater. LOs ønske med kollektiv søksmålsrett er å disiplinere arbeidsgivere til å gi faste kontrakter når loven faktisk krever det. Arbeidsgiverne gikk veldig hardt mot tiltaket.

– Det Høyre vil reversere, er kollektiv søksmålsrett. Det antar jeg også at den nye regjeringen vil legge fram, sier Røe Isaksen.

Han er mer usikker på Arbeidstilsynet rett til å gi gebyrer når arbeidsgivere bryter loven. Dette ble vedtatt av det rødgrønne flertallet i juni, og skal etter planen tre i kraft fra 1. januar.

De borgerlige partiene stemte mot forslaget, og argumenterte med at Stortinget burde ta en større, prinsipiell debatt om gebyrer før man innførte en ny ordning med gebyrer.

– Vi er ikke prinsipielt imot å gi Arbeidstilsynet adgang til å gi større gebyrer, men gebyrregimet i Norge har vokst, og Stortinget har lenge etterlyst en sak fra regjeringen om gebyrregimet, sier Røe Isaksen.

– Vil en ny regjering avlyse Arbeidstilsynets mulighet til å gi nye og større gebyrer til Stortinget har tatt denne prinsipp-diskusjonen?

– Tankene rundt dette vil jeg holde for meg selv, svarer Røe Isaksen.

Vil se på regionale verneombud

Røe Isaksen mener ei ny regjering må se på innretning på ordningen med regionale verneombud for hoteller, restauranter og renhold.

– Ordningen ble lagt under Arbeidstilsynet, og det er en bedre løsning enn det først forslaget, som var at de skulle bli ansatt av fagforeningene, sier Røe Isaksen.

Han sier at han like fullt forstår kritikken fra arbeidsgiverne som betaler for ordningen, gjennom et gebyr.

– Det er ikke rart at seriøse arbeidsgivere blir litt provosert. De får ei regning i posten, og må betale for kontroll av useriøse som ikke følger norsk lov. På andre områder er slik kontroll noe vi betaler for alle sammen gjennom skatten.

– Betyr det at du vil betale for ordningen over statsbudsjettet?

– Det er aktuelt å vurdere det, men da får vi problem i forhold til ordningen med regionale verneombud for bygg og anlegg som vi har hatt lenge, sier Røe Isaksen.

Det har vært regionale verneombud for bygg og anlegg helt siden februar 1981, da det ble vedtatt under den første regjeringen Brundtland (Ap). Denne ordningen finansieres også av arbeidsgiverne gjennom en avgift, men det er ro om ordningen, i motsetning til de nye vernombudene i de tre serviceyrkene.

Ser framover

Røe Isaksen lover at det ikke blir pause i kampen mot sosial dumping.

Han vil følge opp flere av forslagene fra den rødgrønne regjeringas tredje handlingsplan. Den ble lagt fram i mai og er mindre konkret enn de to første planene. Regjeringa har kommet kort i oppfølginga av den tredje planen.

– Det er naturlig å lage et bransjeprogram for transportsektoren, og ett for servering og uteliv, sier Røe Isaksen. Detaljene må vi komme tilbake til, sier han.

Slår tilbake mot skremselspropaganda

Røe Isaksen mener regjeringsplattformen beviser at Høyre står ved det partiet lover.

– Denne regjerings-erklæringa speiler det vi har sagt i flere år. De som har forsøkt å skremme med at Høyre sier én ting, men mener en annen, har blitt grundig tilbakevist, sier Røe Isaksen, og understreker at Frp er en seriøs regjeringspartner.

– Det jeg har sagt om at Frp ikke er en cowboy i arbeidslivspolitikken, det er riktig, påpeker Røe Isaksen.

Annonse
Annonse