Under torsdagens stortingsdebatt om åpenhet og demokrati etter 22. juli, understreket Christensen at åpenhetslinjen som er valgt etter 22. juli må forvaltes med forsiktighet og klokskap. Hun viste spesielt til de siste dagenes presseoppslag om Utøya-ferja MS Thorbjørns ferd 22. juli.

– I denne debatten må vi som politikere slå tilbake mot dem som forfekter at Utøya-ungdommene kunne gjort noe annerledes. La det være helt klinkende klart, alle ungdommene som var på den øya, gjorde alt riktig, sa Christensen

Instinkt

Mandag uttalte 22. juli-kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv at kommisjonen også vil granske Utøya-ferja MS Thorbjørns ferd fra Utøya under massakren. Det har ført til flere presseoppslag om at ferjen forlot øya med bare et fåtall ungdommer – inkludert AUFs ledelse – kort tid etter at Anders Behring Breivik startet sin nedskyting. 69 personer ble drept under terrorangrepet på Utøya.

– Dette er en gruppe som ikke kunne gjort noe annerledes. De kan ikke vurderes på samme måte som profesjonelle aktører, som politiet og helsepersonell. De var ungdommer som kjempet for livet. De valgte ikke ut fra forskjellige alternativ, de reagerte ut fra instinkt. De var i livsfare, sa Christensen.

– Dette er sak som har ligget og ligget litt under overflaten helt til nå. Man kan bare tenke seg hvor vondt det er å bære for dem det gjelder. Derfor følte jeg et veldig behov for å uttrykke fra Stortingets talerstol, nå og for ettertiden, at ingen av disse ungdommene kunne ha handlet noe annerledes enn de gjorde, sier Christensen til NTB.

– De handlet på instinkt. Da kan man ikke i ettertid si at kanskje at, burde at, hvis om at. Det er helt umenneskelig å pålegge ungdommene den ekstra belastningen, sier Christensen.

Mange plages

Hun oppfordret pressen og politikerne til å bruke muligheten til å fjerne den ubegrunnede dårlige samvittigheten mange Utøya-ungdommer føler rundt dette.

– Vi vet at dette er noe av det som plager dem mest, sa Christensen.

Christensen forteller at svært mange av de Utøya-overlevende sliter med dårlig samvittighet.

– Det handler om å føle skyld for å ha vært et sted der andre mennesker har dødd. De tenker, hvorfor overlevde jeg? Eller de kan tenke, kanskje jeg kunne klart å ha løftet den jenta som lå der, eller tenk om jeg kunne klart å svømme litt lenger med den gutten, men jeg klarte det ikke. Oppslagene denne uken har ikke gjort det bedre for dem, fastslår hun. (ANB-NTB)