MARGRETHE HÅLAND SOLHEIM

Det foreligger nå et nytt forslag til finansieringen av etterutdanning for lærere. Forslaget er utarbeidet av lærerorganisasjonene og kommunenes interesse – og arbeidsgiverorganisasjon. I det nye forslaget øker staten sin støtte fra 40 prosent til 50 prosent, mens lærerne selv må betale fem prosent mer. Dermed sparer kommunene 15 prosent av utgiftene. Tidligere er det kommunenes økonomi som har styrt antallet lærere som får etterutdanning. Venstreleder Trine Skei Grande mener det nye forslaget ikke holder mål.

60 prosent

– Dette er uten tvil et skritt i riktig retning, ved at staten betaler mer, men jeg synes det blir feil å belaste lærerne med større utgifter, sier hun.

– Dette er en ordning lærerne har lyst på, men dette bør løses ved at staten betaler en større andel. 60 prosent bør staten kunne betale, sier Skei Grande.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, mener det nye forslaget ikke er ideelt for lærerne. Hun understreker likevel at endringene er nødvendig.

– Det er ikke optimalt at lærerne må være med å dekke en større andel selv, men vi mener dette er nødvendig for å få til en levedyktig avtale. Ved at kommunene får en mindre del av regningen vil de være i stand til å sende flere på kurs, sier hun.

Økning på 200

I fjor hadde Utdanningsforbundet et mål om at 2.000 lærere skulle få tilbud om etterutdanning. I 2010 søkte 3.700 lærere om dette, men kommunene godkjente kun 1.500 søknader.

Nå har Utdanningsforbundet en målsetning om at 1.700 lærere skal få tilbud. Dette er en økning på 200 fra i fjor.

– På sikt ønsker vi at ordningen skal kunne utvides og at kommunene prioritere dette i enda større grad, sier Lied.

Skei Grande mener Utdanningsforbundet bør sikte høyere.

– Det er mange lærere som er motivert for å ta etterutdanning. Dette er viktig, og jeg mener Utdanningsforbundet bør satse høyere og at de bør få staten til å ta en enda større bit av kaka, sier hun. (ANB)