Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

Idrettsutøvernes egen organisasjon, NISO, har foreløpig ikke hatt denne saken på agendaen. Walltin understreker derfor at det er hans egen personlige oppfatning som her kommer til uttrykk.

– Jeg er positiv til store idrettsarrangementer. For min del kan idretts-Norge gjerne søke. Men da må Norge stå samlet om én søkerby. For det blir det store diskusjoner og mye å ta tak i, sier Walltin.

Gode forutsetninger

Det første som etter hans mening må avklares er gode regnestykker og kalkyler på om et vinter-OL lar seg gjøre. Et så stort arrangement vil koste mange milliarder kroner.

– Et nytt vinter-OL må skje innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Norge har gode forutsetninger, mener han.

Debatten om en eventuell 2022-søknad er blitt aktuell etter at de sju vinteridrettsforbundene mandag gikk inn for å søke OL i Oslo. Ifølge VG er representanter for sommeridrettene ikke begeistret for planen. Motforestillingene går på at arrangementet vil kreve så store andeler av tippemidlene at det vil gå ut over breddeaktiviteten i idretten.

NISO-lederen mener det ikke trenger ikke være motsetninger, at bredden og eliten er avhengig av hverandre. OL-anleggene som må bygges kan senere brukes av folk flest.

Videre prosess

3. november må styret i Norges idrettsforbund avgjøre om saken skal opp for Idrettstinget. Våren 2012 må i så fall et ekstraordinært idrettsting avgjøre om søknaden skal tas videre. NISO har ikke stemmerett på tinget.

Deretter må idretten søke om statsgaranti. Det betyr at Stortinget må gå inn for å garantere at Norge kan gjennomføre arrangementet. Innen 2014 må Norge varsle Den internasjonale olympiske komité (IOC) om at det kommer en søknad. Selve søknaden må være innlevert i løpet av 2014. IOC avgjør hvem som får OL i juni 2015.