Ole Martin Larsen

Sykepleierne på Hvidovre Hospital, et av Danmarks største, trappet mandag opp konflikten med arbeidsgiverne i Danske Regioner. Nå vil det bare bli utført operasjoner som enten er livreddende eller har til formål å hindre invaliditet.

For snille Sykepleierne mener de har vært for ”snille” mot arbeidsgiverne i konflikten som har vart siden 16. april: Nødberedskapet som blir opprettholdt under streiken, er bedre enn det vanlige beredskapet. Resultatet er at den langvarige konflikten fortsatt ikke svir for alvor på arbeidsgiverne, selv om langt over 300.000 behandlinger på sykehusene så langt har måttet utsettes på grunn av streiken.

Ordførerne for tre av de fem regionene (som har erstattet de 14 tidligere amtene, fylkene) oppfordret i helgen politikerne til et snarlig inngrep. Det samme gjorde en rekke sykehusoverleger, etter at statsministeren før helga utelukket et snarlig inngrep.

Svakt håp Sykepleierne og de andre 10 forbundene i Helsekartellet møtes nok en gang med arbeidsgiverne mandag ettermiddag, men håpet om et bedre tilbud er svakt, etter at regionene hittil har nektet å gå ett øre over de 12,8 prosent lønnsøkning over tre år som er tilbudt. Helsekartellet krever på sin side 15 prosent.

Om mulig enda steilere er frontene mellom førskolelærerne og SFO-pedagogene i BUPL på den ene side og Kommunenes Landsforening på den andre. BUPLs hovedstyre sa lørdag klart nei til et tilbud om en ny forhandlingsrunde med KL, fordi det ikke lå ett nytt øre i tilbudet: KLs tilbud gikk ut på å ”riste posen” og fordele de 12,8 prosent på en annen måte mellom BUPLs medlemmer enn i det opprinnelige tilbudet.

Rammer barnefamilier -Jeg er nødt til å konstatere at KL har gjort et pressestunt og intet annet. De ville gjerne signalisere vilje til å få avsluttet streiken som gir familiene til 122.000 barn store problemer. Men det eneste KL er villige til, er åpenbart å ramme alle landets barnefamilier, sier BUPLs formann Henning Pedersen til Politiken.

Han viser til at KL allerede før streiken brøt ut, varslet lockout mot samtlige BUPLs 46.000 medlemmer fra 17. juni.

Statsminister Anders Fogh Rasmussen slo fredag kveld fast at ingen skal tro at de vil få mer enn de 12,8 prosent ut av streiken om regjeringen griper inn.

Urettferdig -Dels vil det være urettferdig overfor de andre offentlige områder, dels vil det bli umulig å forhandle i framtida om man bare kan vente på at det kommer et regjeringsinngrep, sa han til TV2-nyhetene.

FOA, det danske motstykket til Fagforbundet, har imidlertid sprengt rammen på 12,8 prosent både på det kommunale og det regionale området. FOAs medlemmer på sykehusene sa fredag ja til et forlik som dermed avslutter FOAs rolle i streiken.

Tilbake står altså Helsekartellet og BUPL.

Ifølge den borgerlige avisen Jyllands-Postens faste kommentator Ralf Pittelkow, er begge havnet på katastrofekurs. BUPL fordi forbundsledelsen ikke hadde oppfanget den militante stemningen blant medlemmene, og inngikk et forlik med KL om 12,8 prosent som ble avvist massivt i uravstemningen. Følgen var at pedagogstreiken først begynte 19. mai, nesten en måned etter de andre. Helsekartellet fordi lederen Connie Kruckow ”ikke har villet forholde seg til de faktiske forhold”.

Ikke i virkeligheten -Kruckow har holdt tett forbindelse til sine medlemmer. Dessverre har hun mistet forbindelsen til virkeligheten. Både Kruckow og Henning Pedersen står nå med ryggen mot muren og stirrer nederlaget i øynene. Imens fosser pengene ut av streikekassene, skriver Pittelkow som mener begge har tatt helt feil av regjeringens planer i forhold til streikene:

-Normalt ender det ofte med et raskt regjeringsinngrep. Det regnet de faglige organisasjonene også med at regjeringen ville denne gang. Diverse arbeidsmarkedsforskere og andre iakttakere bestyrket dem i dette ved å snakke om et nært forestående inngrep. Derfor brukte Kruckow og de andre mye krutt på å advare regjeringen om et inngrep.

De forstod ikke at advarslene var vann på regjeringens mølle. Det var intet den heller ville enn å blande seg utenom. Den var oppsatt på å bryte mønsteret og dermed selv unngå å bli utsatt for juling. Og fordi alle var opptatt av en forfeilet debatt, slapp regjeringen den reelle og mer ubehagelige debatten: Den som dreiet seg om at regjeringen skulle gi kommuner og regioner flere penger å gjøre godt med. Uten det hadde de streikende ingen muligheter til å presse noe ekstra ut av kommuner og regioner, skriver Pittelkow som imidlertid selv var blant dem som forutså et raskt inngrep.

Nervekrig Om den nåværende situasjonen, der ”alle” venter et inngrep før Folketinget går på ferie 12. juni, konkluderer Ralf Pittelkow:

-Tilbake er nå bare nervekrigen mellom organisasjonene og regjeringen om hvem som skal stå med ansvaret for de streikendes nederlag. Hvem presses først til å slå spikeren i likkista? Den nervekrigen vil kanskje vare i uker ennå.

Mandag morgen valgte en gruppe pedagogstudenter å blokkere barnehagen der Anders Fogh Rasmussens kone Anne-Mette arbeider, fordi hun er uorganisert og ifølge demonstrantene utfører konfliktrammet arbeid. Statsministerparets hjemkommune, rikmannskommunen Holte nord for København, er nemlig blant de 15 kommunene som er tatt ut til streiken.

-Det er jo hardt å være pedagog, og det kan være hun har en så stresset hverdag at hun ikke har nådd å organisere seg. Derfor vil vi gi henne en fridag, så hun har tid til å gå ned og melde seg inn, sa demonstrantenes talsperson Louise Andreasen til politiken.dk.

Flere foreldre reagerte med raseri, og ord som ”rasshøl” føk ifølge Politiken gjennom lufta, før demonstrantene trakk seg tilbake etter et par timer. Da var statsministerfruen fortsatt ikke kommet på jobb.