Mattilsynet er avventende, mens Naturvernforbundet er kritisk.

– Dersom dette skjer uten forbehold, kan vi oppleve økte problemer med lakselus og rømning. Men regjeringsplattformen slår fast at det skal sikres en bærekraftig forvaltning av villaksbestandene, og det er jo betryggende, sier seksjonssjef Friede Andersen i Mattilsynet til NTB.

Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken er ikke like beroliget av formuleringene i regjeringsplattformen.

– Overhodet ikke. Dette er honnørord uten betydning. Jeg har ikke sett beskrevet ett eneste konkret tiltak som skal forhindre rømning og begrense forekomsten av lakselus, sier han.

– Les også: 431 millioner i overskudd

Haltbrekken mener det er uansvarlig å opprette flere og større oppdrettsanlegg før dagens situasjon er under kontroll.

– Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) har satt i verk en rekke tiltak og gitt bransjen en mulighet til å rydde opp. Rømningstallene går litt opp og litt ned, men luseproblemet er flere steder større enn noen gang, sier han.

Dersom den nye regjeringen omsetter plattformen til politikk, vil bestandene av sjøørret og villaks oppleve økt belastning, mener Haltbrekken.

Høyres Frank Bakke-Jensen, av flere tippet som landets neste fiskeriminister, ser det annerledes.

– Veksten skal være bærekraftig både når det gjelder miljø og areal, sier han til Dagens Næringsliv.

Fagdirektør for fisk- og skjellhelse i Veterinærinstituttet, Brit Hjeltnes, understreker at planene stiller krav til næringen.

– Jeg forstår at denne type politiske plattformer ikke kan være veldig detaljerte, men skal dette kunne gjennomføres, er vi helt avhengig av en kraftfull satsing på fiskehelse, fiskevelferd og forebyggende tiltak. Dette gjelder både oppdrettsfisk og villfisk, sier Hjeltnes til NTB.

– Les også: Lover marint kunnskapsløft

Avisen kunne onsdag fortelle at Høyre og Fremskrittspartiet vil bruke en Sintef-rapport fra i fjor som styringsdokument for veksten i oppdrettsnæringen.

Rapporten spår en seksdobling innen 2050. Omsetningsverdien er anslått å øke fra dagens 40 milliarder kroner årlig til nærmere 240 milliarder.

– En årlig vekst på mellom 5 og 7 prosent kan være et aktuelt tall, men det er den utøvende statsråden som skal bestemme det. Det som er viktig nå, er at vi får en forutsigbar vekst over tid, for eksempel over ti år, slik at aktørene og markedet vet hva de skal forholde seg til, sier Bakke-Jensen til DN.

Regjeringsplattformen slår ellers fast at kommuner som stiller arealer til disposisjon for næringen, bør oppleve større positive ringvirkninger fra aktiviteten enn i dag.

– Regjeringen vil derfor la store deler av vederlaget for tildeling av nye konsesjoner tilfalle berørte kommuner, heter det. (ANB-NTB)