Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte

eline.lonna@lomedia.no

Den svenske LO-lederen og presidenten i Den europeiske samorganisasjonen (EFS) Wanja Lundby-Wedin sier til LO-tidningen at Sverige nå bør utsette behandlingen av traktaten. – Irene har ikke sett et innbyggernes Europa med en sosial dimensjon, men en maktutøvelse ovenfra, sier Lundby-Wedin. Hun mener at ratifiseringsprosessen ikke kan fortsette som om ingenting har skjedd, slik en rekke sentrale europeiske politikere har tatt til orde for. – Sier ett land nei, blir det ingen traktat. Slik er de grunnleggende reglene, sier hun.

Intern uenighet

Lundby-Wedin er imidlertid på kollisjonskurs med sosialdemokratenes leder Mona Sahlin, som i likhet med statsminister Fredrik Reinfeldt (Moderaterna) mener EU trenger traktaten og at Sverige skal fortsette prosessen. Her er det uenighet innad i det sosialdemokratiske ledersjiktet. Riksdagsrepresentant Morgan Johansson sier til LO-tidningen at det er en ren provokasjon mot Irland dersom ratifiseringen fortsetter. – Skulle forhandlingene [med Irland] nå åpne for en endret arbeidsrett eller et unntak for forsvaret som det nøytrale Irland vil ha, kan slike unntak kanskje også bli aktuelle for Sverige, sier Johansson.

Sosial protokoll

I Danmark jubler LO Storkøbenhavn og LO Århus over nei-resultatet, og begrunner det med at irsk fagbevegelses største forbund, Siptu, nå mener at en protokoll til Lisboa-traktaten som garanterer retten til kollektiv arbeidskamp kan være det som fører prosessen videre. Dette tar også andre viktige personer i fagbevegelsen til orde for, blant andre lederen for tysk LO, Michael Sommer. Til 3Fs nettsted sier Finn Sørensen fra nettverket Fagligt Ansvar at det ikke er noen tvil om at det vil være vanskelig for den irske regjeringen å overse fagbevegelsens bekymring for faglige og sosiale rettigheter når de nå skal forsøke å redde traktaten. – Det irske nei løfter diskusjonen opp på et høyere plan, og tvinger regjeringssjefene til å ta spørsmål om å sikre faglige rettigheter, og dermed konfliktretten, på alvor.

EU-dommer

Irene selv debatterer også flittig hva som nå skal skje. Mange av lederne på nei-siden avviser at det er nok med en protokoll for å sikre Irland en del spesielle rettigheter på familierett (abort) og forsvar. Blant dem er Patricia McKenna, tidligere parlamentsmedlem for De grønne og nå leder for People’s Movement. – De europeiske lederne ser bort fra de egentlige grunnene til at folk stemte nei, sier hun til euobserver.com. McKenna tror lederne nå prøver å påføre irene tilstrekkelig dårlig samvittighet til å vinne fram i en ny folkeavstemning. – Det er en lang rekke med saker EU-lederne må ta hensyn til, inkludert institusjonelle. Det gjelder særlig «fair trade not free trade» (rettferdig handel, ikke frihandel), en slutt på privatiseringsagendaen og hele spørsmålet om arbeidernes rettigheter i kjølvannet av den siste tidens dommer i EF-domstolen, sier McKenna.

Trenger folkelig støtte

Irish Times rapporterer at i det støvet er i ferd med å legge seg etter nei-sjokket stikker traktat-motstandere over hele Europa hodet fram på nytt – da særlig i Frankrike og Nederland som begge stemte nei til den forrige utgaven av traktaten. – Jeg tror folk som stemte nei nå samler seg om en plattform som krever at EU blir mer demokratisk, sier Susan George, statsviter og tidligere sentral i Attac. Flere lands Attac-organisasjoner går inn for en ny europeisk debatt og valg av en lovgivende forsamling som skal utarbeide en helt ny grunnlov for EU. Denne nye traktaten skal det deretter stemmes over samtidig i hele unionen. Den tidligere statsministeren for Sosialistpartiet Laurent Fabius, som sto på nei-siden i 2005, sier til Le Parisien at det irske neiet viser at det er umulig å bygge EU uten folkelig støtte. En annen ledende nei-mann fra 2005, den franske senatoren Jean-Luc Mélenchon, sier EU nå må lære konsekvensen av å produsere «uforståelige tekster for å skjule den liberale kjernen» i EU-politikken.

Ville stemt nei

Også i Nederland håper motstanderne av traktaten på at en ny kampanje kan stanse parlamentets planer om å ratifisere i juli, ifølge Irish Times. En meningsmåling nå i helgen viste at også nederlenderne ville sagt klart nei til traktaten hadde de blitt spurt i en folkeavstemning.