AV TERJE I. OLSSON

Fra juli 2008 til desember 2010 jobbet Sonja Jungwirth i det kjente hjelpemiddelfirmaet Biotronik (europeisk produsent av blant annet pacemakere, med 5.600 ansatte) i Berlin, men ikke som fast ansatt. Som mange andre ble hun hyret inn på midlertidige kontrakter via vikarbyrået DIEpA. Jungwirth var ikke selv fagorganisert, men siden Biotronik hadde avtale med den kristelige fagorganisasjonen CGZP, ble også hun lønnet etter CGZPs tariffavtale: 6,50 euro per time, eller litt over 50 norske kroner.

Nå er Sonja Jungwirth en av 29 tidligere midlertidig ansatte hos Biotronik får solide etterbetalinger for for lite utbetalt lønn. Tilbakebetalingene ligger mellom 116 og 21.000 euro (900 til 170.000 norske kroner), avhengig av arbeidsforholdets varighet, og er del av et utenomrettslig forlik etter at CGZP ble fradømt tariffretten i desember 2010. For de 29 Biotronik-arbeiderne legges nå IG Metalls tariffbestemmelser til grunn, og det gir atskillig mer penger på kontoen.

Tjente det halve

– Jeg ble kjent med dommen i Arbeidsretten som fratok CGZP retten til å inngå tariffavtaler, og skjønte straks at vi kanskje kunne kreve etterbetaling med grunnlag i denne dommen, sier Sonja Jungwirth.

En gruppe på i alt 29 midlertidig ansatte tok kontakt med IG Metall, og ble lovet hjelp. Betingelsen var at de meldte seg inn i forbundet.

– Lønningene våre lå mellom 4,20 og 7,00 euro (mellom 40 og 60 kroner), mens de fast ansatte som vi jobbet sammen med, hadde timelønn på cirka 12 euro, altså rundt dobbelt så mye. I tillegg hadde de både feriepenger og julegratiale som vi ikke fikk, sier Jungwirth.

– Det er klart at slik forskjellsbehandling er totalt uholdbart på en arbeidsplass, legger hun til.

Ble satt under press

Jungwirth forteller at så snart det ble kjent at de planla å gå til rettssak mot arbeidsgiveren, ble gruppen satt under sterkt press.

– Vi ble innkalt til det ene møtet etter det andre, der det dels ble lovet gull og grønne skoger, og dels ble truet, men vi holdt sammen, sier hun.

Saken ble rettet mot tre vikarbyråer, deriblant DIEpA som var Sonja Jungwirths arbeidsgiver. Sammen med IG Metalls folk gjennomgikk de firmaenes økonomiske status. De sjekket situasjonen grundig for å unngå at firmaene skulle gå konkurs eller få store vanskeligheter på grunn av aksjonen, forteller hun.

Det hele endte altså med et utenomrettslig forlik, men foreløpig gjelder det bare de 29 ansatte hos DIEpA. De to andre vikarbyråene avviser kravene.

Etter at IG Metall engasjerte seg i saken, har forbundet for øvrig fått mer enn 40 nye medlemmer hos Biotronik, og nye kommer til hver uke.

Lang kamp

Det har lenge vært kamp på det tyske arbeidsmarkedet mellom den tyske landsorganisasjonen DGB og CGZP. DGB og spesielt fagforbundene IG Metall og Ver.di, har angrepet CGZP for å legitimere lave lønninger og fremme bruk av vikarer og midlertidige ansettelseskontrakter, forteller Petra Jentzsch, sekretær for IG Metall i Berlin. Hun forhandlet fram forliket for de midlertidige hos Biotronik/DIEpA.

– Jeg er veldig glad for at vi har fått til et forlik med DIEpA. Det sparer alle parter for mye arbeid og kostnader, og det gjør at vi får en rask avklaring, sier Jentzsch.

CGZP er en forkortelse for Tarifgemeinschaft Christlicher Gewerkschaften für Zeitarbeit und PersonalService-Agenturen (Tariffsammenslutning av kristelige fagforeninger for midlertidig ansatte og vikarbyråer), og ble startet høsten 2002. Sammenslutningen omfattet opprinnelig seks ulike «gule» forbund, men i dag er det bare tre tilbake.

CGZP har tapt hele veien

IG Metall og Ver.di, men også byregjeringen i Berlin, har de siste årene klaget CGZP inn for Arbeidsretten i en rekke delstater og krevd at de fradømmes tariffretten, og CGZP har tapt hele veien. I desember i fjor falt så endelig dom i Arbeidsrettens høyeste instans i Erfurt. Teoretisk sett kan dommen gi grunnlag for etterbetalingskrav for 280.000 tidligere midlertidige og vikarer. På grunn av foreldelsesfrist på tre år for slike krav, og kostnader forbundet med å anlegge saker, forventes det ikke så mange krav. Men allerede foreligger det 50-60 enkeltklager i Berlin i tillegg til de som håndteres av fagforbund som IG Metall og Ver.di. Og det er tilsvarende saker i München, Dortmund, Bremen og andre steder.

– Vi vet ikke hvor mange dette omfatter, og det koster utrolig mye både i arbeid og penger å forfølge dette. Viktig er at useriøse organisasjoner som CGZP ikke lenger får anledning til å drive denne virksomheten som tidligere. Og sakene gir selvsagt oss som IG Metall økt autoritet og styrke, sier Petra Jentzsch.

Både landsorganisasjonen DGB og IG Metall har opprettet egne web-sider med informasjon og veivisere for vikarer og midlertidige som vil undersøke om de kan kreve etterbetaling. DGB gir juridisk «førstehjelp», også til ikke-medlemmer. Og Ver.di har opprettet et eget telefonnummer, såkalt hotline, der vikarer og midlertidige kan få råd og eksperthjelp.