Nytt solidaritetsalternativ?
Ledende tillitsvalgte har begynt å diskutere et nytt solidaritetsalternativ. YS og Unio har også meldt sin interesse.
Noe av poenget er å få ansatte i ulike bransjer og yrkesgrupper til å gå i takt, at ikke noen bryter ut og skaffer seg skyhøye lønnstillegg. Er det mulig, og er det mulig å stagge ledernes grådighet?
Lederne i LOs to største forbund, Jan Davidsen og Arvid Bakke, går for et nytt solidaritetsalternativ. Også Unios Anders Folkestad vil drøfte saken, mens leder i Transport, Per Østvold advarer mot et slikt alternativ. SL-leder Stein Grøtting er skeptisk.
Det var i et utspill i Dagens Næringsliv at seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret kom med oppfordringen om å revitalisere solidaritetsalternativet og «den kollektive fornuft» i lønnsdannelsen. Han oppfordret partene i arbeidslivet til å forsterke det inntektspolitiske samarbeidet for å dempe lønnsveksten, før sentralbanksjef Svein Gjedrem svarer med ytterligere økte renter. Stein Reegård, sjeføkonom i LO, fulgte opp med å si at lønnsveksten må ned i årene som kommer. Han mener at særlig funksjonærene utenfor LO må ta et ansvar. Jan Davidsen er enig i at lønnsveksten i Norge nå er for høy i forhold til hva norsk næringsliv kan leve med over tid. Han mener frontfagmodellen er problematisk, fordi den gir for høy privat vekst.
OPP PÅ LO-KONGRESSEN?
Spørsmålet om et nytt solidaritetsalternativ og hva det skal inneholde kan komme opp på LO-kongressen neste år. Leder av Fagforbundet, Jan Davidsen, er en av de som har tatt til orde for dette.
– Er det bedre forutsetninger for å få i stand et solidaritetsalternativ nå enn på 90-tallet da Akademikerne og andre var skeptiske. Nå har jo delvis Unio og ikke minst YS vist interesse for å bli med?
– På 90-tallet gjaldt det først og fremst å bedre konkurransedyktigheten for næringslivet. Det var jo ikke det dummeste grepet, for vi hadde en god utvikling av reallønna i den perioden. Men nå må vi ha et bredere perspektiv. Jan Davidsen sier til LO-Aktuelt at han vil bruke skatt som et fordelingspolitisk virkemiddel. Han minner om at uhemmet forbruk og lange transportavstander går ut over klimaet. Lederen i Fagforbundet minner også om at forskjellene i samfunnet har økt betraktelig i løpet av de 10-15 siste årene.
– Derfor er likhet i levekår, som tilbud i eldreomsorg og skole noe som bør drøftes, mener mannen som har nesten 300 000 medlemmer bak seg i LOs største forbund. Både Davidsen og Fellesforbundets Arve Bakke er klare på at de vil ha flere trygdede inn i arbeidslivet.
– Vi har 400 000 utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Mange av dem hadde nok ønsket seg tilbake til arbeidslivet hvis forholdene ble bedre tilrettelagt. Også det spørsmålet kan være en del av en pakke partene bør sette seg ned og diskutere, sier Davidsen. Han kan dermed godta lavere lønnsvekst i bytte mot flere velferdsreformer, økte skatter og lavere lønnsvekst for ledere.
IKKE ØKT SKATT FOR ALLE
Arvid Bakke er langt på vei enig. Han vil ha mer velferd i bytte mot lønnsmoderasjon, men vil ikke øke skattene for vanlige lønnsmottakere. De pengene som hans medlemmer gir avkall på gjennom moderasjon, mener han skal tas inn av staten i form av økte skatter og avgifter, slik at det ikke er kapitaleierne som får gevinsten ved moderasjonslinja. Det er for bedrifter og kapitaleiere Bakke vil ha økte skatter. Dagens Næringsliv (DN) har tatt opp disse spørsmål i det siste, og Klassekampen har fulgt opp. Mens Jan Davidsen er kritisk til frontfagsmodellen, mener Arve Bakke at det ikke fins noe alternativ til at konkurranseutsatt industri bestemmer nivået på lønnsoppgjørene.
– Det kan dessuten være uenighet mellom meg og Davidsen i synet på generell skatteskjerping. Jeg tror ikke på å kombinere moderat lønnsvekst for vanlige lønnsmottakere med mer skatt. Det blir to innstramninger. I stedet bør innretningen i skattesystemet endres i retning av hardere beskatning av høye inntekter og kapital, sa Bakke til LO-Aktuelt for kort tid siden.
PAKKELØSNING
Jan Davidsen går for en pakkeløsning der økte skatter skal dra inn privat kjøpekraft. Han vil bevilge mer til sosiale reformer, og dempe det private forbruket som forurenser. Lederen i Fagforbundet vil at ikke bare de som har sentrale oppgjør skal ta ansvar for helheten. Han viser til at ledersjiktet i privat og offentlig sektor systematisk har tatt ut høyere prosentvise tillegg enn gjennomsnittet. Både Davidsen og Arvid Bakke ser klimapolitiske gevinster av et solidaritetsalternativ. Bakke vil stimulere til produksjonen i mer klimavennlig retning. I sum mener han også næringslivet vil tjene på et fornyet inntektspolitisk samarbeid, og nevner: redusert kostnadsvekst, større tilgang på arbeidskraft og støtte til nødvendig omlegging av produksjonen.
DEBATTEN VELKOMMEN
EL & ITs leder Hans O. Felix ønsker debatten velkommen. Han forventer at hele det inntektspolitiske samarbeidet, og særlig frontfagsmodellen og oppgjørsformene, blir debattert fram til og på selve LO-kongressen i mai neste år. Felix er ikke enig i Davidsens premiss om at lønnsveksten nå er for høy til at næringslivet kan leve med den på sikt.
– Det er mer et speilbilde av høykonjunkturen, av at ting har gått bra. Hadde lønnsveksten vært lavere, hadde det fort betydd enda mer til eierne, mener Felix. EL & IT lederen stiller også spørsmål ved hva man kan få til på lederlønnsiden, men deler Davidsens holdning til at det er mye å hente på skatt.
OMFORDELING
Per Østvold sier til Klassekampen at det er behov for omfordeling, ikke moderasjon. Han mener det er lederlønnsutviklingen som må tøyles, samt lønnsutviklingen for høyere funksjonærer. Østvold støtter Jan Davidsens intensjoner om å styrke offentlig sektor, men vil benytte andre virkemidler enn moderasjon i lønnskravene. Han vil ha en sterk omfordeling mellom fattig og rik og mellom yrkesgruppene, slik at de lavlønte blir løftet og at sammenliknbare manns- og kvinneyrker oppnår likelønn. Østvolds resept går videre ut på å oppheve de rødgrønnes skatteløfte fra 2004, om ikke å heve skattene. Dessuten vil han ha mer sentral lønnsdanning. Lederen av Transportarbeiderforbundet kjenner bare et eksempel på at en gruppe har kommet seg ut av «lavlønnsfella», nemlig bussjåførene. Fire forbund forhandlet sammen for å løfte dem opp på industriarbeidernes nivå. For Østvold er det et tankekors at man måtte bryte ut av frontfagsmodellen og de sentrale tariffoppgjørene for å få det til.
SKEPTISK
Lederen i Skolenes landsforbund (SL), Stein Grøtting, er forbeholden til et nytt solidaritetsalternativ.
– Det er avhengig av hvordan det blir utformet, sier han til LOAktuelt. Han streker opp noen problemer:
– Det kan føre til at man legger lokk på noe som er overmodent, sier han og viser til lærernes situasjon. De har hatt et etterslep i fem år, og har stort behov for å ta igjen det tapte. De har nylig fått en protokoll med KS som heller i den retning. Han mener det lett kan oppfattes som et brudd med solidaritetsalternativet å få løfter om en ekstraordinær økning for å ta igjen det tapte, som for lærerne og bussjåførene. Grøtting heller til omfordeling framfor «klassisk moderasjon», som han uttrykker det.
– Dessuten omfatter ikke moderasjonen alle. Det er jo en kjent sak at toppledere bevilger seg langt større lønnsøkninger enn gjennomsnittet. Grøtting viser også til de sektorer som ikke er så regulerte, som finanssektoren, som tar ut langt mer enn snittet.
– Dette blir den store nøtta som må knekkes, mener SL-lederen.
– Etter Stabel-utvalgets arbeid for en del år siden kom det inn en regel i hovedavtalen som hindrer at små forbund i en sammenslutning kan gå til streik umiddelbart hvis flertallet godtar forslaget. Skulle du ønske at den paragrafen ikke sto der?
– Ja, det har noe med streikeretten å gjøre, sier Stein Grøtting.
UTBYTTE TIL EIERNE
Økonomen Roar Eilertsen i kunnskapssenteret De Facto mener det er eierne som vil tjene på et nytt solidaritetsalternativ. Han peker på at eierne fikk rekordutbytter på 90-tallet. Eilertsen mener premissene for debatten om et nytt solidaritetsalternativ, der fagbevegelsen sikrer lav lønnsøkning i bytte mot bedre velferd og økt skatt for de rike er helt feil.
Sjefen for Statistisk sentralbyrå pekte nylig på at lønnstakernes andel av verdiskapningen har gått ned år for år fram til i fjor, og at andelen nærmest er rekordlav. Kapitaleierne har fått en tilsvarende større andel. Både Eilertsen og Anders Folkestad i Unio er redd for en slik tendens ved et nytt solidaritetsalternativ. Uniolederen mener derfor man må klare å utforme en skattepolitikk som tar inn ressurser fra toppsjiktene om man skal få legitimitet hos medlemmene. Han mener erfaringene hittil er at alt snakket om å skatte de rike mer, ikke har virket etter hensikten, men til syvende og sist har gått ut over de store lønnstakergruppene.
Roar Eilertsen mener ikke at lønnsveksten i Norge er spesielt høy, og trekker fram at lønningenes andel av verdiskapningen har gått opp i land som Danmark, Frankrike, Canada og Finland, mens den har gått ned i Norge. I perioden 1998 - 2007 har lønnskostnadene i fastlandsøkonomien i Norge gått opp med 68 prosent, mens eierinntektene økte med 90 prosent i samme periode.
OGSÅ NÆRINGSLIVET
Stein Lier Hansen i Norsk Industri, NHOs største bransjeforening, ivrer etter et nytt inntektspolitisk samarbeid for å dempe lønnsveksten. Han påpeker at det er et samarbeid i dag, men han mener det må ha en like tydelig målsetting som solidaritetsalternativet på 90-tallet. Han mener alle tre parter har en felles interesse i å sikre konkurranseevnen. Lier Hansen svarer unnvikende på DNs spørsmål om at det er kapitaleierne og ikke lønnstakerne som har fått mest ut av «honningkrukkene» de siste årene:
– Begge har fått mer. Men lønnstakerne kan ikke få alt. Da vil ikke folk investere i Norge, svarer han.
LO OG NHO
På 80- og 90-tallet motsatte LO og NHO seg at andre hovedsammenslutninger skulle delta i TBU (Det tekniske beregningsutvalget), noe som skapte legitimitetsproblemer for det inntektspolitiske samarbeidet. Særlig blant medlemmene i Akademikernes Fellesorganisasjon (AF, nedlagt i 2001) vokste det fram en motvilje. De fikk først delta i TBU i 1999. Siden den tid har de andre hovedsammenslutningene styrket seg i forhold til LO.
Både Unio og YS har uttalt interesse for en nytt solidaritetsalternativ. YS-leder Tore Eugen Kvalheim tror det er nødvendig å styrke det inntektspolitiske samarbeidet for at lønnsvekten skal dempes framover. Han mener utfordringen er å få med alle grupper av lønnstakere på et slikt samarbeid. En forutsetning for at Anders Folkestad, Unio skal være med er at det ikke blir snakk om det gamle solidaritetsalternativet fra 90-tallet. Etter hans mening spiller ikke eksportindustrien den samme rollen for den økonomiske utviklingen som tidligere. Han mener videre at et trepartssamarbeid må ta innover seg at Norge betaler dårlig for utdanning.
– De høyt utdannede i offentlig sektor kom dårligst ut i en lang periode, har professor Geir Høgsnes sagt til LO-Aktuelt tidligere med henvisning til solidaritetsalternativet på 90-tallet. Han mener at daværende AF ikke fikk gjort særlig mye med situasjonen. Streiker i offentlig sektor ble møtt med tvungen lønnsnemnd. Dermed oppfattet akademikergrupper at streikeretten ikke var særlig reell.
– Dette er bakgrunnen for at Akademikerne nå går inn for lokale forhandlinger og individuell lønnsdannelse, mener Høgsnes. I det hele tatt er konflikten mellom høyt utdannede og lavlønte en problemstilling som hører hjemme i diskusjonen om et nytt solidaritetsalternativ. Den kommer man ikke utenom. De høyt utdannede i offentlig sektor mener de ligger lavt og ikke får uttelling for lang utdanning, mens de lavlønte kjemper for garantier og høye lavlønnstillegg, nettopp fordi de mener det er en høyst rettferdig kamp.
LIKELØNNSPOTT
Både Likelønnskommisjonen og nå Likestillingsombudet har gått inn for en statlig pott på tre milliarder kroner for å jevne ut lønnsforskjeller mellom kjønnene i offentlig sektor. FO og NTL har vært positive til et slikt forslag, da de mener dette må løses ved ekstraordinære tiltak utenfor oppgjørene. FO-leder Randi Reese presiserer at FO går sterkt inn for en slik statlig medvirkning i inntektspolitikken. Hun understreker overfor LO-Aktuelt at de tradisjonelle tarifforhandlingene ikke har klart å oppheve kjønnsforskjellene i lønn. Hun mener hele LO bør stille seg bak et slikt forslag, noe hun har Transportleder Per Østvold med på.
Han mener det er uholdbart med store lønnsforskjeller mellom kvinne og mannsdominerte yrkesgrupper. Leder i LO Stat, Morten Øye, frykter at det (bare) er sykepleiere, lærere og andre store kvinnegrupper som vil få. Østvold understreker derimot at også LO har høyskolegrupper og i framtida vil ha flere med høyere utdanning. Han mener LO må ha troverdighet i disse gruppene for å overleve.
GRÅDIGE LEDERE
LO har til stadighet kritisert grådige ledere for å bevilge seg mer enn andre. I boka «Det kollektive arbeidslivet», heter det: «Særlig skattereformen i 1990 muliggjorde store kapitalinntekter. Sammen med de høye lederlønningene og sjenerøse fallskjermer har den store veksten i kapitalinntekter kanskje representert den største trusselen mot LO-ledelsens moderasjonslinje i 90-årene». Det blir altså avgjørende å finne gode løsninger på dette spørsmålet. stig@lo-media.no
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin