Ideen bak gjeldsordningen er at personer med store og varige gjeldsproblemer i løpet av fem år skal kunne bli helt gjeldfrie, noe som innebærer at de beholder et minstebeløp mens resten går til kreditorene. Uansett hvor mye eller lite de er i stand til å betale, regnes gjelden som slettet når perioden er over.

I løpet av de siste ti årene har imidlertid satsene for hva du kan sitte igjen med, blitt så høye at de fleste kan beholde hele inntekten selv, skriver Bergens Tidende.

Det ønsker nå barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken å gjøre noe med.

– Det er viktig for legitimiteten til gjeldsordningen at det legges til rette for at kreditorene får noe igjen, sier han.

En arbeidsgruppe har sett på satsene for hvor mye personer som har gjeldsordning eller utleggstrekk, får beholde. I dag får sistnevnte gruppe langt mindre til rådighet, og forslaget som ligger på bordet nå, innebærer en samordning av disse satsene.

– Det vil bety lavere satser for gjeldsordning og høyere satser for utleggstrekk. Forslaget vil sendes ut på høring i løpet av kort tid, sier Lysbakken.

Over 12.000 personer har de siste fem årene fått innvilget gjeldsordning. (ANB-NTB)