Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Våren 2012 kommer stortingsmeldingen om integrering og inkludering.

Ifølge statssekretær Henriette Westhrin (SV) i barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, har Norge mye å lære fra blant annet USA og Storbritannia. Derfor deltok hun forrige uke på en erfarings- og utvekslingskonferanse med eksperter fra alle tre land.

Konferansen ble arrangert i regi av British Council i Norge og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

– Det er flott å høre om hvordan utfordringer blir løst i land som har lenger erfaring med et flerkulturelt samfunn. Vi kan lære av erfaringene de har gjort, men må stake ut vår egen politikk basert på de verdiene som vårt samfunn er bygd opp på, sier Westhrin.

For SV-politikeren var det interessant å høre at debatten ble løftet av ekspertene og foredragsholderne som sitter med lang fartstid.

Vil ikke liberalisere

Statssekretæren sier at hun lytter til alle debatter og innspill som kommer inn, men det er ikke alt hun mener regjeringen bør «kopiere» når de nå skal lage ny politikk.

– Noen mener kanskje at løsningen for å få flere i ligger i å liberalisere arbeidsmiljøloven. Dette er ikke en vei vi vil gå, lover hun.

Hun er også usikker på hvor langt man bør i retning målrettede til tak for minoritetsgrupper. Vi må ta vare på de mulighetene vi har gjennom en sterk offentlig velferdsstat. Vi må ikke bygge opp parallelle tjenester for ulike grupper av befolkningen, men sørge for at de ulike offentlige tjenestene har kompetanse til å møte innbyggernes behov, uansett hvilken bakgrunn de har, sier hun.

– I Norge er vi mer opptatt av å ha et helhetlig helsevesen for alle. Slik er også i utdanningssektoren. Vi ønsker fortsatt å satse på den offentlige fellesskolen, slår hun fast.

I Storbritannia har de skoler som har uniformer tilpasset muslimer og andre tiltak for å tiltrekke minoriteter. Denne veien vil ikke Westhrin gå.

Statssekretæren mener at mangfoldsdebatten i Norge ofte er polariserende og mytedannende.

– Det er viktig å få frem fakta for å kvitte oss med mytene. Derfor mener jeg debatten om mangfold bør inneholde både positive og negative sider av mangfoldet. Men ingen kan ignorere at vi faktisk lever i et flerkulturelt samfunn, sier hun.

Norge er annerledes

Hun slår fast at Norge har endret seg.

– Vi har blitt et flerkulturelt samfunn. Nå må vi justere kurset og motarbeide rasisme, negative holdninger og slå i hjel myter med fakta, sier hun.

Westhrin tror 22.juli fikk mange til å våkne og ta standpunkt.

– 22.juli er en av de svarteste dager i Norges historie og det verste angrepet siden andre verdenskrig. Men terrorangrepet har også satt fokus på viktigheten av å inkludere alle i samfunn, sier hun.

Kaldheim og Brochmann

Westhrin oppfordrer nå faglige tillitsvalgte til å engasjere seg i en faktabasert diskusjon. Blant annet mener hun det ligger mye interessant i de offentlige utredningene fra Kaldheim-utvalget og Brochmannutvalget.

Brochmannutvalget drøftet mulige konsekvenser for velferdsstaten ved økt migrasjon, mens utvalget ledet av tidligere direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Osmund Kaldheim, blant annet sett nærmere på hvilke felles verdier som bør danne grunnlaget for det flerkulturelle Norge.

Retningen på Kalheims NOU var å dreie innsatsen mot aktivitet.

Selv er Westhrin overbevist om at arbeid er et av de viktigste virkemidlene for å oppnå gode levekår og deltakelse. Men språk og likestilling er også suksesskriterier.

Hun tror stortingsmeldingen vil ha fokus på utdanning, voksenopplæring, helse- og kommunale tjenester.

Utvalget, ledet av Osmund Kalheim, er opptatt av at man må sørge for at offentlige tjenester skal dekke alle innbyggernes behov og være tilpasset en mangfoldig befolkning.

Likeverdige tjenester

Ifølge NOU'en fra Kaldheim, vil likeverdige offentlige tjenester bidra til at rettssikkerheten for innvandrerbefolkningen blir bedre ivaretatt enn i dag. De tror dette også kan gi økt deltakelse i demokratiske prosesser.

Utvalget peker på at ansvaret for å få til dette må gå fra toppen og ned. Utvalget mener at det også må gjøre mye for å bedre helsetjenester for alle. Her trengs også flerkulturell kompetanse hos helsearbeidere, men også for lokalpolitikere når kommuneplaner skal behandles.

Sjef i Alna-bydel, Erik Kjelstadli, som deltok på konferansen hevder at integreringen i Norge går mer enn greit enkelte steder. Han er frustrert over at de gode eksemplene aldri blir omtalt i mediene.

– Selvsagt har vi utfordringer i form av lavinntektsfamilier, språknivå og mangel på møteplasser. Samtidig er det viktig ikke å generalisere for de fleste har de bra, sier han.

Statssekretær Henriette Westhrin mener også det er viktig å se på det som fungerer.

– Det avgjørende er at folk finner arbeid, lærer språk, at deres barn slipper å vokse opp i fattige kår og at kvinner får de samme muligheter som menn i alle miljøer, konkluderer hun.