Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Det var de to viktigste meldingene statssekretær Jens Revold i Kunnskapsdepartementet kom med til deltakerne på LOs studentpolitiske konferanse i dag.

Gjennomgående for hele konferansen var at det er kunnskap og humankapital vi lever av. Utdanningsnivået øker i Norge, men det er behov for flere med høy utdanning.

– Vi har nå 280 000 ufaglærte i Norge, men i 2025 er det bare behov for 80 000. Hvis utviklingen fortsetter som nå, vil det være 120 000 personer vi ikke har behov for, mente Revold. Han ga videre uttrykk for at lærlingplasser blir sentralt framover.

– Det har ikke vært lett å skaffe plasser. Her må det gjøres mer, la han til og mente næringslivet må åpne opp mer for at de unge skal få den nødvendige kompetansen.

Oljen tar slutt

Andre viktige meldinger var at oljen en gang vil ta slutt, og at realfag må utvides, samtidig som kvinneandelen må styrkes. Departementet kommer med en ny stortingsmelding til våren, kompetansemeldingen. Det er fire hovedstrategier i meldinga, nemlig:

– hvordan kvalifisere gjennom videregående skole

– styrke arbeidet med kortere kvalifiseringsløp

– stimulere til at flere velger høyere utdanning og at den er arbeidsrelevant

– tiltak for mer læring i arbeidslivet.

– Vi må øke kapasiteten på høyere utdanning med 20 prosent. Nå får vi 70 000 nye studenter hvert år. Dette tallet må opp på 85 000, sa Revold.

Industriarbeidere

I 2004 hadde 15 prosent av industriarbeiderne grunnskole, 68 prosent videregående og 9 prosent høyskole. I 2025 forventes tallene å bli henholdsvis 3, 67 og 20 prosent.

Lærer-rollen

Statssekretæren fortalte at de vurderer en to-deling av lærerrollen, klasselærer og faglærer. Også lengden på utdanningen diskuteres, fire eller fem år, men han regnet med at de havnet på fire år. Ellers la Jens Revold sterk vekt på internasjonaliseringen av høyere utdanning, at det er en harmonisering av norske og utenlandske universiteter og høyskoler. Av dagens lærere jobber 84 prosent i offentlig sektor, mot forventet 79 prosent i 2025

Forskningsleder Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram byråets undersøkelse fra i vår om framskrivninger av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. Antall elever som har bare grunnskolen vil gå kraftig ned fram mot 2025, men behovet blir enda lavere, så her kan resultatet bli arbeidsløshet.

– Det er den samme tendensen i hele den vestlige verden. Det er økt sysselsetting og økt behov for høyt utdannet arbeidskraft, sa Bjørnstad. Og:

– Teknologien erstatter de lavt utdannede, samtidig er det behov for å betjene teknologien. Til det trengs utdanning.

Vil dekke etterspørselen

Det var en betydelig økning i utdanningskapasiteten på 90-tallet.

– Ettersom en langt større andel av de utdanningskullene som kommer inn i arbeidsmarkedet har høyere utdanning sammenliknet med de som går ut, vil tilgangen på høyt utdannet arbeidskraft øke betydelig og tilsvare den økte etterspørselen i flere tiår framover, selv om ikke utdanningskapasiteten øker ytterligere, ifølge Bjørnstad.

Helse og omsorg

I og med at antallet eldre vil øke i befolkningen, vil også behovet for helse- og omsorgstjenester øke. Også behovet for arbeidskraft på sykehusene vil gå opp. Men en oversikt over helsepersonell viser at tilbud og etterspørsel var identiske i 2004, nemlig 230 000 personer. I 2015 vil tilbudet være 310 000 mot en etterspørsel på 290 000, ifølge SSB. I 2025 vil igjen tilbud og etterspørsel være identiske, nemlig 350 000 personer. Dette er framskrivninger. Hva det virkelig behovet vil være vil bare framtida vise.

Oljefondet

Oljefondet kan finansiere forventet vekst i offentlig sektor fram til 2020, selv med 4 prosent redusert skatt. Men etter 2020 blir det verre, ifølge Roger Bjørnstad. Offentlig sektor er forventet å øke hele veien, mens privat tjenesteyting vil øke, så flate ut eller gå litt ned fra 2008 til 2017, for så å øke igjen. Behovet for ansatte i industrien vil gå noe ned, ifølge byråets framskrivninger.