Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Etter valget i 2001 trakk Arbeiderpartiet to sentrale konklusjoner: For det første måtte det startes sonderinger mot andre partier for å få i stand en koalisjonsregjering, og for det andre måtte de tradisjonelt tette forbindelsene til LO gjenopprettes, skriver Tor Viksveen i boka «Jens Stoltenberg, et portrett», som kom ut i dag.

Kolbergs strategi

Det var daværende partisekretær Martin Kolberg som drev fram disse strategiske valgene, Jens Stoltenberg nølte når det gjaldt begge saker.

«Jens var fullstendig klar over at han ved en sterkere politisk identifisering med fagbevegelsen, måtte parkere mange av de reformene som han hadde eksponert i sin første regjering, og som han var overbevist om var den riktige veien. Han måtte styre partiet inn mot tradisjonelt sosialdemokrati, med en sterkere vektlegging av det offentliges ansvar for løsning av samfunnsoppgavene. Han likte det ikke, men erkjente realitetene», skriver Viksveen.

På boklanseringa sa forfatteren at Stoltenberg er mest fornøyd med sin første regjeringsperiode fra 2000 til 2001. Da fikk han gjort sine store strategiske grep som å nedsette pensjonskommisjonen, privatisere Statoil og Telenor og starte på sykehusreformen.

Dette var ikke i tråd med fagbevegelsens politikk, og daværende LO-leder Gerd-Liv Valla kommenterte valgresultatet med: «Jeg tror det er mange i våre rekker har følt seg utrygge på hva partiet egentlig står for. Moderniseringen av offentlig sektor har skapt mer utrygghet enn entusiasme. Ap må få en klarere sosialdemokratisk profil.»

Ørefik for sykelønn

Tidligere i valgkampen hadde Stoltenberg fått det Viksveen kaller en «ørefik i full offentlighet» for sitt forsøk på å endre sykelønnsordningen.

Stoltenberg hadde aldri blitt tatt ordentlig inn i varmen i fagbevegelsen. Det var ingen hemmelighet at Yngve Haagensen hadde et nært forhold til Torbjørn Jagland, og i sin første statsministerperiode og etter hvert partilederperiode hadde ikke Stoltenberg fått noe nærmere forhold til LO.

Etter valget i 2001 var derfor forholdet helt på bunn, men Stoltenberg ble motstridende med for å bedre forholdet.

Destruktiv

Viksveen beskriver hvordan forholdet bedrer seg og er kanskje på topp ved valget i 2005, men at Stoltenberg og hans nærmeste i den rødgrønne regjeringa raskt oppfattet den daværende LO-lederen som destruktiv i forhold til regjeringa.

Viksveen er journalist og var i perioden 1994 til 2004 sjefredaktør i NTB. Han har skrevet en bok på over 300 sider på oppdrag av Pax forlag. Han har ikke villet kalle boka si en biografi, men et portrett.

På spørsmål om hvorfor han bare har brukt anonyme kilder, svarer han at det var et arbeidspremiss. Det var en forutsetning for å snakke med mange av de kildene som har stått Stoltenberg nær i disse årene.

Han har også hatt lange intervjuer med Stoltenberg selv, men han har ikke lagt seg opp i hvordan boka er redigert, og har heller ikke lest manus.

Torbjørn Jagland har ikke villet la seg intervjue av Viksveen om forholdet mellom ham og Stoltenberg.