Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

Det viser en undersøkelse fra Norsk Journalistlag (NJ).

Undersøkelsen omfatter nær 500 norske journalister, fotografer og andre redaksjonelt ansatte som dekket terrorhandlingene i forbindelse med 22. juli. Av disse var 232 ute i felten, enten i Oslo sentrum, eller ved Utøya/Sundvollen.

Tallene viser at 55 prosent av de som rykket ut var faste ansatte. 23 prosent var sommervikarer. 11 prosent hadde andre vikariater, mens 10 prosent var frilansere og 1 prosent «annet». Det at det var mange vikarer på jobb de aktuelle dagene har i ettertid blitt forklart med at det var sommerferie for mange faste ansatte 22. juli.

Uerfarne fortrenger mer

NJ har i undersøkelsen sett på nivået av stressreaksjoner blant de som jobbet med terrorhandlingene. Vanlige reaksjoner etter å ha vært på jobb ved katastrofer og kriser er blant annet invaderende minner, fortrengning av følelser og uro.

– Undersøkelsen viser at blant de som opplever reaksjoner i ettertid, er det flere med sterkere reaksjoner blant de uerfarne enn blant de erfarne. Dette gjelder særlig reaksjoner som å fortrenge det de opplevde, konsentrasjonsproblemer og irritasjon, sier rådgiver i NJ, Trond Idås, som står bak undersøkelsen, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Les også: Støttegruppa er misfornøyd

41 prosent av de redaksjonelt ansatte som rykket ut var relativt ferske; de hadde under fem års erfaring.

– Her har vi en jobb å gjøre, konkluderer Idås.

30 prosent svarte at de var dårlig eller svært dårlig forberedt på arbeidssituasjonen som møtte dem. 36 prosent svarte middels godt forberedt, mens 34 prosent svarte godt eller svært godt forberedt.

Ikke fått oppfølging

Mange av de 232 som var ute i felt har fått tilbud om en eller annen form for oppfølging etterpå, som individuell debrief, gruppedebrief ledet av leder eller fagperson eller bedriftshelsetjeneste. Likevel svarer 16 prosent at de ikke har fått noe tilbud om oppfølging.

Undersøkelsen, der også 132 ledere for ulike redaksjonsklubber har svart, viser dessuten at bare et fåtall av disse redaksjonene hadde konkrete beredskapsplaner for kriser og katastrofer. Dette er for svakt, mener Idås.

– Det bør finnes beredskapsplaner i mediebedriftene. Den bør handle om hvem som sendes ut, hvordan følger man dem opp etterpå, hvordan familien følges opp og lignende, påpeker rådgiveren.

Undersøkelsen danner nå bakteppet for en styrket satsing på beredskap fra journalistlagets side.

– Vi vil nå jobbe for å få beredskap mer inn i grunnutdanningene for journalister, satse på etterutdanning og kurs i NJ-regi og jobbe mot redaksjonsklubbene og bedriftene, opplyser Idås. (ANB)