Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

I sitt fagmilitære råd foreslår forsvarssjef Harald Sunde å legge ned 2. infanteribataljon med støtteenheter. Dette kan bety at hele 1500 vernepliktige ikke lenger trengs, og nærmere 500 befalsstillinger i Indre Troms blir overflødige. Deler av dette skal erstattes med vervede.

Med det henter Sunde fram tankegodset til sin forgjenger i for-svarssjefsstolen, Sverre Diesen: en mer profesjonalisert hær med større vekt på vervede enn vernepliktige.

Surrealistisk

Det får områdetillits-valgt i Troms og Finnmark, Pål Nygaard, til å tenne.

– Det forundrer meg at Sunde, til tross for at Stortinget ettertrykkelig gikk imot Diesens forslag, nå koker opp de samme forslagene, sier Nygaard.

I inneværende langtidsplan, som ble vedtatt i 2008, slås det fast at Hærens tyngdepunkt skal ligge i nord. Dette samsvarer med Regjeringens satsing på nordområdene.

– Vi inviteres til å drøfte fagmilitært råd. Til denne drøftingen er vi ikke forelagt ett eneste organisasjonstablå som beskriver hvilke endringer som foreslås. Ei heller hvor mange befalsstillinger som blir berørt. Invitasjonen til å delta i denne drøftingen framstår derfor som en surrealistisk seanse, sier Nygaard.

Uakseptabelt

Han mener det er helt uakseptabelt at Hæren skal reduseres med en manøverbataljon, slik at Forsvaret står igjen med to manøverbataljoner. Han påpeker at man ved omstillingen i 1992 startet med 13 brigader i Hæren.

– Den gang kunne Hæren stille med 190 000 mann hvis alarmen gikk. Tallet i dag er promiller, konstaterer Nygaard.

– Uforståelig

Han stiller spørsmålstegn ved hvilket ambisjonsnivå Hæren skal ha.

– Skal man i det hele tatt ha en brigadeambisjon for Hæren, så må man ha minst tre bataljoner, framhever Nygaard.

Han mener forslagene blir enda mer uforståelige, siden det innebærer at også støtteavdelingene i 2. bataljon legges ned.

– Det vil igjen bety at Hærens støttebataljoner, blant annet sam-band, CSS og sanitet, blir marginalisert og tynnet ut. Og vi vil ha dårligere mulighet til å levere til bidragene i utlandet enn vi allerede har i dag, sier Nygaard.

Rekrutteringsproblem

Når det gjelder forslaget om å øke andelen av vervede, har NOF og Nygaard ikke noe prinsipielt imot det. Men NOFs klartalende representant i de to nordligste fylkene stiller spørsmålstegn med hvordan forsvarssjefen har tenkt å gjennomføre det.

– Når over halvparten av bataljonene skal være vervet, hvor skal disse grenaderene få sin grunnutdanning hen? Vi setter store spørsmålstegn om størrelsen på rekrutteringsbasen – de vernepliktige – henger sammen med det behovet som vil kreves. Hvordan blir det når antallet vervede går kraftig opp, samtidig som antallet vernepliktige går kraftig ned? spør Nygaard.

– Sug etter vervede

Han konstaterer at det med dagens system til tider er store problemer med å etterfylle den ene bataljonen – Telemarkbataljonen – med vervede, etter hvert som det rulleres ut folk.

– I tillegg er det et sug etter vervede i etterretningsbataljonen, sanitetsbataljonen og øvrige støttebataljoner. Som om ikke det er nok, vet vi at heimevernet baserer sine 30 000 mann på det som Hæren kan utdanne og overføre etter at førstegangstjenesten er over. Fra mitt ståsted vil forutsetningen for å øke antallet vervede være at 2. bataljon beholdes som en vernepliktiktsbasert manøverbataljon, sier Nygaard.

– Hodet i sanden.

Han ser helt klart fordeler med vervede miljøer i Forsvaret, men konstaterer at man like fullt må være realistiske.

– Skal vi velge et system, må man se på utfordringene som følger med dette systemet. Vi kan ikke som strutsen, stikke hodet i sanden, og forutsette at rekrutteringen kommer et sted fra, fastslår Nygaard.

Vil ikke spekulere

Talsperson for Forsvaret, major Eystein Kvarving, vil ikke kommentere innholdet i langtidsplanen.

– Forsvarssjefen ser frem til å legge frem et helhetlig og nøye gjennomarbeidet militærfaglig råd til Regjeringen den 24. november. Inntil rådet formelt er fremlagt forsvarsministeren blir det ikke riktig å bidra til spekulasjoner om innholdet, sier Kvarving.