NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

I avisoppslaget forteller bloggeren Bråten Christiansen om hvordan mobilen og trangen til å oppdagere sosiale medier har blitt et problem for henne. Hun har til og med tatt seg selv i å sjekke bilder på Instragram mens hun kjører bil.

Jeg grøsser og tenker på reportasjen tidligere i år om den unge Courtney Sanford som kjørte bil, tok en Selfie om hvor glad hun var og delte dette på Facebook til alle sine venner. Et minutt etter kolliderte hun og døde momentant.

Den unge norske bloggeren som sto fram i lokalavisen på Romerike virker heldigvis klar over at hun nærmer seg avhengighet og har også innført regler for mobilbruk i heimen. Blant annet får ingen familiemedlemmer bruke mobil når de spiser, går tur eller like før leggetid. Slike regler burde flere norske familier innføre. For titter man inn i stua til folk i dag er det mye blålys og piping fra smarttelefoner, Ipader og andre digitale verktøy.

Det er ingen hvil om at nordmenn bruker mer tid enn noen gang på nett. Tall fra norsk mediebarometer som ble publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) tidligere i år viser at andelen av befolkningen som bruker internett daglig har økt fra 27 til 85 prosent.

For oss som jobber i journalistikken er det gledelig å vite at nyheter fortsatt er hovedaktivitet på nettet men samtidig er det begredelig å se at papiravisene ser ut til å miste flere av sine daglige lesere. Jeg ser at mine tre barn på 12, 14 og 18 år nesten aldri leser papiraviser, men holder seg orientert via nettsider på mobilen.

Mens mine barn i mange år har hatt Iphone, fikk jeg Iphone for første gang i sommer. Det har vært en bratt læringsprosess men nå er også jeg hekta på smarttelefonen. På undersøkelser om internettvaner svarer 91 prosent av de unge nettbrukerne at de er på sosiale medier hver dag, mens andelen for befolkningen generelt er 65 prosent. De unge er også langt foran andre aldersgrupper når det gjelder bruk av chattetjenester.

Jeg husker at Arne Krokan, professor i teknologi, kommunikasjon, organisasjon og ledelse ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, for noen år siden delte oss som bruker nettet inn i tre ulike grupper: Gamliser, digitale immigranter og innfødte.

Gamlisene drømmer om enerom på sykehjemmet og er redde for internett, har platespiller og husker den gang det var dans på lokalet, mens digitale innvandrerne - gruppen jeg selv tilhører - betrakter pcer og mobiltelefoner som teknologi. Og synes det er spennende å teste ut nye kommunikasjonsformer på sosiale medier. Våre barn og barnebarn tilhører de digitalt innfødte som er streamere, always on, snakker engelsk nesten som innfødte og tar teknologien for gitt.

For meg virker det av og til som om den yngre generasjonen takler teknologien bedre enn oss andre som fortsatt føler oss litt «lost in space» når vi oppdager nye plattformer, nye kommunikasjonsformer og ikke henger med på språket som brukes på chattekanalene. Men i likhet med Bråten Christensen som forteller åpent om avhengighet i dagens RB, er det nok mange ungdommer - og også min egen generasjon - som tilbringer altfor mange timer online. Dette må etter hvert gå utover familien og andre relasjoner i livet. Eller er vi i ferd med å skape et samfunn der familier kommuniserer offentlig via sosiale medier fremfor å prate med hverandre? I så fall er det en skremmende utvikling.

I dagens Klassekampen (ja, jeg leser faktisk fire papiraviser på senga hver dag) har litteraturviter Henrik Ueland en god kronikk om hvordan ny teknologi forandrer hjernene våre. Han nevner også forskjellen på digitale innvandrere og innfødte og sier at han ikke synes det er rart at disse to gruppene ikke forstår hverandre. Ifølge Ueland dreier det seg om neuroplastisitet, teorien om at hjernen vår endrer seg betraktelig ut fra hvilke stimuli og inntrykk den utsettes for.

Også annen forskning som jeg kjenner til forteller at evnen til å konsentrere seg forsvinner hvis man tilbringer store deler av tiden på nett. Blant annet visste en undersøkelse nylig at enkelte ungdommer mister konsentrasjonen og klarer knapt å holde fokus i 10 min.

Ingen tvil om at onlinesamfunnet og sosiale medier påvirker oss. Det påvirker oss også som arbeidstakere. Stadig avbrytelser av Facebookmeldinger og bilder fra alle våre nye digitale «venner» kan føre til mindre dyptgående og konsentrerte arbeidsprosesser. Det er som Konsentrasjonen «vandrer» og folk mister tråden lettere. Ingen tvil om at dette skyldes flyktige on-line arbeidsvaner. Dette har blant Sarah-Jayne Blakemore og Nicholas Carr skrevet om i bøkene «The Learning Brain» og «Is Google making us stupid?». De amerikanske forskerne har flere ganger advart oss om at multi-tasking kan føre til utbrenthet og nedsatt hjernekapasitet.

Når vi hører historien om Thea Bråten Christensen så bør det få oss til å stoppe opp et øyeblikk og tenke over våre egne og våre barns nettvaner. Kanskje er det ikke så dumt å innføre noen regler i heimen. Ingenting er bedre enn middager uten forstyrrende mobiler som plinger i ett sett. Så hva med å slå av mobilen i noen perioder denne uka og heller ta en tur i skogen eller lese en bok (papir) Av er det nye på. Så innfør stille perioder. Til beste for deg selv og omgivelsene.