Tjener mer enn 18 arbeidere
Er det rettferdig at en svensk sjef skal tjene like mye som 18 industriarbeidere gjør til sammen? LO i Sverige stiller spørsmål også om etikk i en omfattende rapport om økte lønnsforskjeller.
Spørsmålet er like aktuelt her hjemme, der toppene i næringslivet og bankene tjener mange ganger så mye som en industriarbeider og en ansatt i staten. Mens en heltidsansatt i staten hadde en gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtid på 35 400 kroner 1. oktober i fjor, hadde eksempelvis konsernsjef Rune Bjerke i DnB NOR en årslønn på 4,2 millioner kroner og var stilt i utsikt 30 prosent av lønna i bonus. Tilsvarende tall for industriarbeidere var 34 000 kroner i måneden eksklusive overtid. Bonusene varierer i størrelse, men Ottar Erteid, leder for DnB Markets, fikk utbetalt 7,5 millioner kroner i bonus i fjor. Bonusen alene tilsvarer gjennomsnittsinntekten til rundt 18 statsansatte på heltid. Bonusordningene er midlertidig lagt på is. – Bakgrunnen for at vi innfører lønnsfrys er at vi ikke ønsker at skattebetalernes penger skal brukes til bonuser og lederlønninger, sa finansminister Kristin Halvorsen da hun presenterte bankpakka på 100 milliarder kroner søndag.
Er noen verdt så mye mer?
I den omfattende rapporten på nær 100 sider ”Makteliten – mye vil ha mer” har svensk LO gransket inntektene til makteliten mellom 1950 og 2007. LO har fulgt 198 topper innen svensk næringsliv, bank og finans og også ansatte på toppnivå i stat og kommune. Undersøkelsen avdekker at lønnsforskjellene i det svenske samfunnet, mellom den såkalte makteliten og industriarbeidere, har økt. Les den omfattende rapporten her Funnene har fått LO-leder Wanja Lundby-Wedin til å spørre: – Kan et menneskes arbeid være verdt en livslønn i løpet av et år, og er lønnsforskjellene i samfunnet et spørsmål om hva et arbeid er verdt?
Sjekk heller styrerommene
Professor i etikk ved Uppsala universitet, Carl-Henrik Grenholm, påpekte at enkelte ledere kritiseres for grådighet, men ikke organisasjonene disse arbeider for. Han nærmest etterlyste hvilke moralske spørsmål som ble overveid i styrerommene, der lønn ble vedtatt. – Det store spørsmålet er hva som er rettferdig lønn, sa professor Grenhold da rapporten ble presentert. – Hvor store lønnsforskjeller kan vi akseptere? Hva er rettferdig? Han avviste tanken om at alle skal ha lik lønn. Det skal også tas hensyn til ansvar og prestasjon, og inntekt må stimulere til utdanning, mente han samtidig som han rettet en advarende finger mot alt for store lønnsforskjeller, påpekte priofessor Grenholm. – Det vil i så fall stride mot sansen for rettferd. Derfor må hver organisasjon sette et tak på hva som anses som rettferdig lønn.
