JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Amanda Merks merkelige historie

Hadde jeg ikke gått inn i atriet for å se på det gåtefulle, bunkersaktige betongbygget av eksperimentell 60-tallsarkitektur som rommer Bostons svar på Nav, hadde jeg aldri møtt arbeidsledige Amanda Merk.

Gadd vite hva arkitekten som tegnet det enorme komplekset i midt i Bostons regjeringskvartal tenkte på da han skapte dette ubestemmelige uttrykket, så langt unna en standard offentlig bygning man kan tenke seg. Som et digert mangearmet dyr ligger det der og breier seg. Vedlikehold tenkte han neppe på.

Nå er byggets gangveier og uteplasser stengt med høye gjerder som leder fram mot hovedinngangen som kalven på en hummerteine. Her skal man fanges og ikke slippe ut før man er plombert og kneblet, liksom.

-Hva gjerdene er til? De skal vel prøve å gjøre noe med dette monsteret av et byggverk. Arkitekten som tegnet det må ha hatt til hensikt å skremme vettet av folk!

Amanada Merk kommer ut av døra der det står Unemployment Insurance Office og er gram i hu:

-Forresten kan det godt være at gjerdene er noe sikkerhetsgreier. Det har vært hysteriske tilstander her i landet siden 9/11 for 10 år siden. Det er mistenksomhet og kontroll og security og våpen over alt. USA dyrker sine helter, soldatene, politiet og brannfolkene. Og USA dyrker volden på alle nivåer i samfunnet. Landet er forført av voldens glamour, sier Amanda Merk og innrømmer at hun har lånt det sitatet fra en av de mange bøker hun har lest.

Avhopper fra «Corporate America»

Amanda Merk er bibliotekar. Hun er i begynnelsen av 40-årene og studerte engelsk litteratur i Canada der hun vokste opp. Siden midten av 1990-tallet har hun bodd i USA, studerte videre og tok en mastergrad i biblioteksvitenskap før hun fikk sin første jobb for 10 år siden. Da startet hennes karriere som juridisk bibliotekar innen Corporate Law Firms, altså mektige advokatkontorer som er rettet mot store selskap og konserner. Disse kontorene er konserner i seg selv, det første hun arbeidet i hadde «bare» 450 ansatte, det neste 850 og det siste 1.500 ansatte advokater. Og lønna avspeiles av størrelsen. I det første firmaet mottok hun 75.000 dollar (ca 420.000 kroner) i årslønn etter seks år oppover lønnsstigen, i det siste drøyt 500.000 norske kroner, mens utsiktene var å stige til henimot 700.000 kr., som hennes forgjenger. Men prisen for dette lønnsracet er høy.

-Jeg sluttet etter to måneder i den siste jobben. Sjefen var en tyrann som oppførte seg bøllete og brølte til meg allerede etter to dager som ny i jobben. Som leder for dette firmaet er han søkkrik og har investert sin profitt ved å kjøpe halvparten av en stor karibisk øy. Jeg opplevde ham som en totalt hensynsløs sjef og måtte bestemme meg for om det var dette jeg ville. Målet mitt var å gjøre karriere innen «Corporate America», men plutselig fikk jeg nok. Det er noe befriende over det, som å ha skulket på High School for første gang…

Amanda Merk vokste opp som datter av to hippier i San Francisco. De flyttet etter noen år med Flower Power til Nova Scotia i Canada som ledd i det hun kaller «Back to the land»-bevegelsen. Med alternativ oppvekst blant katt og kaniner og obligatoriske demonstrasjoner mot krig og atomvåpen, var det med velberådd hu at hun brøt over tvert med familiens livsstil og gjorde det helt motsatte. Hun kledde og tedde seg som man gjør innen det globale selskapslivet. Nå står hun plutselig ved nullpunktet der hun kommer ut fra sitt første møte for å registrere seg som arbeidssøkende. Hun innrømmer at hun gråt der hun satt og forklarte sin situasjon. Økonomisk klarer hun seg akkurat om hun får ledighetstrygd. Den er på 650 dollar i uka, noe som vil gi henne rundt ett tusen dollar å leve for i måneden etter at husleia for leiligheten i South Boston på 1.500 dollar er betalt.

Hun vil få trygd i 18 måneder. Innen da må hun bestemme seg for hva hennes nye liv skal bestå i. Hun lengter seg vekk fra USA, tilbake til sitt Canada der hun ikke lenger har statsborgerskap.

-Du skjønner, det er så spent her, alle har angst for alt mulig, for terror, for å bli utsatt for identitetstyveri, for å bli saksøkt… det er jo det «the Corporate Law Firms» lever av, å saksøke folk!

Vi går tilbake til det bostonske betongdyret for å ta et bilde av Amanda foran hovedinngangen. I det jeg tar fram kameraet kommer en betjent ut og nekter meg å fotografere. Hvorfor det? Jo, dette er offentlig eiendom. Slik er reglene. Hørte du ikke, det er forbudt å…

-Forstår du hva jeg snakker om? Sånn er det blitt her i landet, hysterisk, sier Amanda Merk og vandrer hjem i sin nyervervede ledighet for å tenke over livet – etter å ha sjekket ut hva okkupantene på Dewey Square driver med..

Annonse
Annonse