En detalj som fikk stor oppmerksomhet etter den timelange redegjørelsen, var opplysningen om at tidspunktet for pågripelsen av Anders Behring Breivik på Utøya muligens må forskyves med fem-seks minutter.

Det henger igjen sammen med diskusjonen om politiets responstid, eventuell bruk av helikopter og valg av utsettingssted på landsiden, som Storberget også tok for seg i detalj.

– Det ble foretatt begrunnede vurderinger til valg av transport og sted. Det må tillegge 22. juli-kommisjonen å vurdere om dette var riktige vurderinger, sa Storberget.

Systemsvikt

En samlet opposisjon mente at Storberget leverte en god oppsummering av selve hendelsesforløpet. Reaksjonene var noe mer blandet på redegjørelsen fra forsvarsminister Grete Faremo (Ap), som blant annet ble beskrevet som noe vel teknisk.

De aller fleste, både fra opposisjonen og de rødgrønne, passet på å minne om at det er bare en person som skal holdes ansvarlig for drapene 22. juli, og det er gjerningsmannen.

– Les også: Kjente til ulike tidspunkter

– Vi skal ikke fordele skyld, vi skal lete etter kunnskap, sa Høyre-leder Erna Solberg.

– Vi skal ikke peke ut syndebukker, vi skal avdekke systemsvikt, sa KrFs parlamentariske leder Hans Olav Syversen.

Forsvar og politi

Spørsmålet om et tettere samarbeid mellom politiet og Forsvaret kommer til å bli gjenstand for debatt etter Storbergets terrorgjennomgang. Det handler om organisering, kommandolinjer og beredskap.

– Vi har avdekket at vi har en bedre beredskap på papiret enn vi har i virkeligheten, sa Solberg.

– Les også: – Nødsambandet fungerte for dårlig

Hun mener at det «ganske sikkert» vil vise seg at man kan konkludere med at både regjeringen og Stortinget kunne handlet annerledes, men legger til at konklusjonene må vente til etter at 22. juli-kommisjonen har levert sitt arbeid. Solberg tror at vi må se mer pragmatisk på fordelingen av ressurser mellom politiet og Forsvaret.

Følge oss

Frp-nestleder Per Sandberg listet opp flere konkrete spørsmål i forkant av redegjørelsen som han etterpå mente at han bare delvis fikk svar på. Sandberg valgte likevel å betegne gjennomgangene som en «gode oppsummeringer».

Sandberg var opptatt av bistandsinstruksen, som regulerer samarbeidet mellom Forsvaret og politiet. Han mente at det er illustrerende når det gikk tre og en halv time fra bomben smalt i regjeringskvartalet til den første formelle henvendelsen kom fra politiet til Forsvaret om bistand.

– Det er klart at dette gjør noe med responstida, sier Sandberg.

Han legger til at Stortinget nå har fått et godt grunnlag for å ta debattene videre.

Skuddsalver

Den terrorsiktedes forsvarer Geir Lippestad fulgte terrorredegjørelsene fra galleriet i Stortinget torsdag. Han reagerte på at justisministeren sa at det ikke var noe som tydet på at Breivik hadde til hensikt å overgi seg da han første gang ringte politiets nødnummer.

– I nødsamtaler umiddelbart etterpå hører man en hurtig skuddtakt, opplyste Storberget.

– Hensikten til siktede er noe vi skal avgjøre i straffesaken, sier Lippestad.

– Grei gjennomgang

Lederen av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Anders Anundsen (Frp), betegner terrorredegjørelsen som «en grei gjennomgang av fakta», men savner opplysninger om hva som er gjort siden 22. juli for å hindre en gjentakelse.

- Vi vet ikke når en ny aksjon eventuelt vil ramme Norge, og hvor god tid vi har til å forberede oss. Derfor burde justisministeren redegjort for hvilke hull i beredskapen som er tettet, sier Anundsen. (ANB-NTB)