Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Velferdskonferansen 2009, som arrangeres i Oslo 2. og 3. mars, har offentlig velferd under markedsstyring som overordnet tema. Her er både arbeidslinja og Ny Public Management sentrale stikkord.

Ingen systemkritikk

Med all respekt for mange kunnskapsrike foredragsholdere første dag:

For Velferdsstatens egen daglige leder, Asbjørn Wahl, som for anledningen også kom ut med boka ”Velferdsstatens vekst – og fall?”, holdt første dags mest tankevekkende plenumsforedrag da han forsøkte å skissere en alternativ visjon for offentlig sektor.

– Nyliberalismen dominerer dagens politikk. De siste ukers redningspakker er ikke et brudd med liberalismen, men en gjenoppretting av den. Markedskreftene er fortsatt på offensiven. Ingen kommer med grunnleggende systemkritikk, sa Wahl.

Og så tror du kanskje han snakket om USA. Nei, han beskrev det norske samfunnet – og den rødgrønne regjeringen.

Sosiale og solidariske

Hva med alternativene til liberalismen og markedskreftenes frie spill?

– Alternativene kan ikke være luftig ønsketenkining, men må utvikles gjennom kritikk av det eksisterende. Menneskene er avhengige av hverandre, vi er av vesen sosiale og solidariske. Det er dette menneskesynet vi på bygge vårt samfunn på, ikke på homo økonomicus, sa Wahl.

Ett av alternativene han pekte på var sykehusreformen i Skottland som igjen har blitt 100 prosent offentlig. Med stor suksess.

Bønnfalle bankene

Wahl er nådeløs mot den rødgrønne regjeringen som han slett ikke mener gjør nok. For Wahl vil at maktforholdene i samfunnet skal endres.

– Ser det ut som den rødgrønne regjeringen vil det? Nei, den tar ikke noe oppgjør med de store, sterke kapitalkreftene eller markedets makt. Hvorfor har vi ikke en statlig bank i Norge? La oss få det! Da slipper vi en finansminister som må bønnfalle bankene våre om å sette ned renta, sa Wahl.

Hva er galt med arbeidslivet?

Sterkest var Wahl da han gikk til frontalangrep mot arbeidslinja.

– Arbeidslinja skaper et mistenkliggjøringsregime hvor vi lures til å tro at det er arbeidstakerne det er noe galt med, ikke arbeidslivet, sa han.

Vi har nå fått en situasjon der bare en tredel av arbeidstakerne står i arbeid fram til ordinær pensjonsalder.

– Da er det på tide å spørre: Hva er galt med norsk arbeidsliv? sa Wahl.

Samarbeid er bedre enn konkurranse, tillit bedre enn mistenkliggjøring, mente han.

Bedre å jobbe enn å …

En annen motstander av arbeidslinja er legen Ebba Wergeland. Hun fikk boltre seg på et parallellseminar som egentlig handlet om NAV og velferdstjenestenes møte med arbeidslinja. Skjønt, Wergeland er imot sjølve hensikten med NAV.

– I 1990 ble arbeidslinja basis for norsk sosialpolitikk, nesten uten diskusjon. De kritiske røstene er uhyre få. Og trygdene er utformet sånn at folk skal styres mot arbeid. For det skal lønne seg å jobbe. Det må slett ikke bli attraktivt å være uføretrygdet, sa hun.

Å gjøre noe for andre

Wergeland mente som Wahl at det ligger både et rent økonomisk syn og en mistenkeliggjøringsstrategi bak arbeidslinja. Dette synet tar som premiss at folk ikke vil arbeide. Cirka 40 prosent går i dag av med uføretrygd før aldersgrensa.

Så kanskje er vi en gjeng med egoister? Nei, mente Fagforbundets leder Jan Davidsen som åpnet Velferdskonferansen 2009.

– Ni av ti svarer at det viktigste for oss er å gjøre noe for andre, sa han.