Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Rapporten ”De tok tilbake sykehusene ” handler om Skottlands og New Zealands farvel med markedsmodeller i sykehussektoren.

Eilertsen håper nå rapporten kan bidra til en opplyst debatt om alternativer til den norske sykehusreformens kontraproduktive markedsløsninger.

Ikke tilfeldig

Det er ikke tilfeldig at Skottland og New Zealand er valgt. Begge har reversert foretaksmodellen i sykehussektoren. Særlig er det aktuelt å se på utviklingen i Skottland de siste årene.

De skotske sykehusene var i en periode organisert i en foretaksmodell som likner den nåværende norske. Men det nye, selvstendige parlamentet i Skottland vedtok å reversere markedsreformene og gjeninnføre politisk styring. Et grep som noen sentrale norske politikerne hevder er umulig.

Skottene har gjort det umulige mulig. Allerede i 2002 kvittet skottene seg med bestiller-utfører-modellen, og i 2004 avviklet de helseforetakene og la dem under statlig forvaltning.

Stykkpris og innsatsstyrt finansiering er ikke lenger et styringsprinsipp fra politisk hold.

Farvel til markedet

De facto-rapporten som ble et sentralt element i Velferdskonferansen arrangert av For Velferdssstaten der Asbjørn Wahl er daglig leder. Rapporten forteller nemlig at Skottland nå har sagt et kompromissløst farvel til all markedsinnblanding i helsesektoren, og arbeider med å videreutvikle en demokratisk styrt helsesektor innenfor rammene av offentlig forvaltning. Eilertsen hevder også at dette har vært en lønnsom samfunnspolitisk snuoperasjon.

I perioden etter avviklingen av helseforetakene, fra 2005 til 2008, har nemlig det skotske helsevesenet hatt en produktivitetsforbedring som tilsvarte en besparelse på 610 millioner pund (ca. 6 milliarder kroner). Den skotske riksrevisjonens rapport om økonomien i det skotske helsevesenet for 2007-2008 var uten negative anmerkinger. Alle sykehusene, med ett unntak, anslås å gå i økonomisk balanse i 2009.

Samarbeid fremfor konkurranse

Roar Eilerten mener at erfaringene fra helsesektoren i Skottland er både relevante og svært interessant for Norge. Han håper særlig at folk i fagbevegelsen leser denne rapporten som konkluderer med at dokumenterer at det er fullt mulig å ta sykehussektoren tilbake til offentlig forvaltning. De har reversert foretaksorganisering til fordel for vektlegging av samarbeid, samhandling og offentlige løsninger. Skottene vil ha et skattefinansiert, offentlig helsevesen, som er gratis for brukerne og hvor tilgangen til tjenestene er basert på menneskenes behov. Dessuten ønsker de mer politisk styring. Fra 2010 innføres direkte valg til de regionale helsestyrene (først som en prøveordning i to regioner). Som en del av strategien for å demokratisere helsevesenet, vedtok parlamentet i januar 2009 at direktevalgte medlemmer og politisk valgte/oppnevnte medlemmer skal være i flertall i helsestyrene. Dessuten er konkurranseutsetting og outsourcing av støttetjenester også under full avvikling.

Norske politikere til Skottland?

Eilerten undres over at ikke politikere og helsebyråkrater valfarter til Skottland for å studere hvordan gode helsetjenester kan frembringes uten bruk av markedsløsninger og konkurranse som virkemidler. Ifølge Eilertsen er den største utfordringen mot den offentlige, skotske modellen fra EUs arbeid med et nytt helsedirektiv. Skotske forskere argumenterer for at det foreslåtte direktivet vil tvinge frem markedsløsninger som et klart flertall i Skottland har sagt nei til, og de anbefaler at regjeringen avviser EU-direktivet.

New Zealand eksperimentet

Historien om New-Zealand kjenner vi fra valgkampen i 2005 og fra filmen ”New Zealand-eksperimentet” og oppfølgeren om sykehusreformen.

New Zealand var et av de rikeste landene i verden og en velferdsstat, men under skiftende regjeringer eksperimenterte landet med privatisering og raserte store deler av velferdsstaten. De avviklet også kollektivavtaler som skapte kaos for arbeidstakere. Fagbevegelsen lå snart nede med brukket rygg og det ble et dyrekjøpt eksperiment med velferdsstaten . Filmen ”New Zealand-eksperimentet” gikk rett inn i den norske debatten om privatisering, et fleksibelt arbeidsliv og hvordan vi best kan opprettholde velferdstilbudene.

Labour reverserte

Rapporten handler om forsøkene med markedskrefter i helsesektoren i New Zealand på 1990-tallet. Markedseksperimenteringen i helsevesenet her er historien om overmodige liberalister som gikk høyt på banen, men som til slutt ble tvunget i kne. Ved valget i 1999 gikk Labour til valg på at de ville avvikle markedsorienteringen av helsesektoren. Til tross for at det var de som hadde innført denne.

Sammen med partiet Alliance fikk Labour flertall, og den nye regjeringen fulgte opp med et vedtak om at bestiller-/utfører-modellen skulle avvikles fra 2000. Den sentrale bestillerenheten (HFA) ble avviklet, og de 24 sykehusforetakene (HHSene) ble erstattet av 21 regionale helsestyrer (District Health Boards, DHBs). Dermed ble også foretaksmodellen forlatt. I løpet av de siste 8-10 årene har det også her skjedd en fundamental omlegging av politikken. De Facto rapporten dokumenterer også dette.