Hanne Kullerud Nielsen

hanne.kullerud.nielsen@lomedia.no

Det er den økende arbeidsløsheten og stigende levekostnader som ligger bak konflikten som er den andre på to måneder. 29. januar deltok om lag 2,5 millioner mennesker i demonstrasjoner over hele Frankrike, og arrangørene regner med minst like stor oppslutning fordelt på over to hundre streiker torsdag.

Arbeidsløsheten er ventet å stige til 10% de neste 12 månedene, med ytterligere 350.000 oppsigelser på tampen av året, melder BBC.

Ferske meningsmålinger viser at hele 75 prosent av befolkningen støtter demonstrantene, som krever at president Nicolas Sarkozy hever lønningene for dem som tjener minst og setter i gang tiltak for å sikre franske arbeidsplasser. Tog, busser, flyplasser, skoler og offentlige bygg vil bli rammet av storstreiken. Et annet krav er at landets rikeste skattlegges hardere, et krav Sarkozy så langt har avvist.

– Jeg ble ikke valgt for å øke skattene, fastslo Sarkozy tirsdag.

Demonstrantene krever økt skatt for de rikeste og at planlagte stillingskutt i offentlig sektor skrinlegges.

– Det har bygd seg opp en veldig sterk følelse av urettferdighet blant folk. Jeg tror regjeringen skal streve med å overse oss. Det ville for øvrig være uansvarlig, sier Jean-Claude Mailly, leder av fagforbundet Force Ouvriere.

Arbeidsgiverforeningen MEDEF beskylder demonstrantene for å stå for en demagogisk holdning, og for å spre illusjoner blant folk flest.

Bernard Thibault, leder av fagforbundet CGT, svarte med å kalle dette bakstreversk og beskyldte ham samtidig for å ville øke spenningen i landet.

Sosialistleder Martine Aubry meldte seg også inn i kritikerkoret.

– Kommentarene er upassende og uverdige, slo Abry fast