Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Kanskje fordi jeg selv skal til Øst-Afrika snart har jeg med stor interesse fulgt med på Barack Obamas afrikanske 3-dagers toppmøte denne uka. Offisielt sa han at han har en ambisjon om å få styrket samarbeidet mellom afrikanske ledere og over 40 av de viktigste selskapene i USA. Men bakteppet er nok at Obama har sett seg lei på at kineserne nå i mange år har vært kontinentets største handelspartner og allerede har en millioner kinesiske arbeidstakere på afrikansk jord.

Nå slår Barack Oback på stortromma og lover gull og grønne skoger til afrikanske ledere i et telt utenfor det hvite hus. For det ble ikke plass til de afrikanske lederne inne, så de satte opp et stort telt der møtet mellom Obama, amerikanske næringslivsledere og afrikanerne pågikk denne uka. Men ingen kinesere ble invitert til den store hagefesten. Det ble heller ikke Zimbabwes Robert Mugabe, Sudans Omar al-Bashir, Eritreas Issaias Afeworki eller overgangslederen i Den sentralafrikanske republikk.

Det var første gang Barack Obama, som selv har slitt med tilliten på hjemmebane i det siste, samlet afrikanske kolleger til toppmøte, mens den kinesiske presidenten har hatt flere slike møter.

Siden 2009 har nemlig Kina vært det afrikanske kontinentets største handelspartner. Bare i fjor ble det handlet for 210 milliarder dollar gjennom bilaterale avtaler mellom partene. I tillegg gav kineserne 20 milliarder dollar i lån til afrikanske myndigheter for å bygge ut infrastruktur.

Amerikanerne har nå sett at Kina har skaffet seg et solid fotfeste og har mye mer innflytelse enn USA i Afrika. Dette kunne ikke Barack Obama, som selv har røtter i Kenya, sitte å se på. Så han har presset på for å få til et bedre samarbeide mellom amerikansk og afrikansk næringsliv.

Ifølge den britiske avisa Financial Times er den amerikanske utfordringen nå å balansere ønsket om å bekjempe terrorisme og fremveksten av radikale grupperinger på kontinentet, samtidig som man styrker forretningsforhold og opprettholder en gjensidig, fordelaktig økonomisk og sosial utvikling.

Tirsdag denne uka sa Obama at USA går inn med 26 milliarder dollar i et USA-initiert program med mål om å øke tilgangen til elektrisk strøm på kontinentet.

I tillegg lanserte Obama «The Doing Buisiness in Africa Campaign». Den skal «støtte økonomisk vekst på tvers av Afrika og skape titusener av jobber i USA». Den amerikanske staten skal bruke sju milliarder dollar for å fremme amerikansk eksport og investeringer i Afrika. Eksport av varer og tjenester fra USA til Afrika nådde rekordhøye 50 milliarder dollar i fjor, og bidro til å støtte 250000 amerikanske arbeidsplasser. Mens amerikanerne i ettertid omtalte toppmøtet som «banebrytende» var de afrikanske lederne mer nøkterne.

Obama presiserer at afrikanerne er forretningspartnere og ikke bistandsmottakere, men det er litt uklart hvilke krav og betingelser som følger pengestrømmen til Afrika.

Blant annet er det fortsatt uklart om pengene vil gå direkte til afrikanske selskaper som blir forretningspartnere og entreprenører. Det er heller ikke sagt noe om det stilles krav til underleverandører.

Obama har alle muligheter til å bli bedre enn Kina i Afrika men da er det viktig at han sørger for at det er afrikanske eksperter og ressurspersoner som skal lede dette og ikke amerikanske næringslivsledere med kun profitt for øye. Blant annet bør det presiseres at kvinner og ungdom i Afrika prioriteres for sysselsetting, både som tekniske eksperter og som gründere.

I tillegg bør Obama ta med den amerikanske fagbevegelsen som partnere og rådgivere slik at investeringen sørger for et godt og anstendig arbeidsliv.

Dessuten burde Obama ha snakket med Henning Mankell som mer enn noen annen vestlig kulturarbeider har satt i gang prosjekter i Afrika som gavner afrikanerne fordi de får lov å styre butikken sin selv. Mankell vet ikke bare hva god bistandspolitikk er, han vet også hva som menes med solidaritet i praksis.