Fra fangst til familie
For 90 år siden var Svalbard «terra nullius», et land som ingen eide. Historikeren og Svalbard-eksperten Thor Bjørn Arlov har gitt Arbeidsmanden en gjennomgang av øygruppas historie fram til i dag.
På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var det liten interesse for Svalbard, eller Spitsbergen som det het den gang. Bortsett fra fiskere og fangstfolk, var det få som brydde seg om øygruppa der oppe i nord.
– Kravet om norsk suverenitet på Svalbard var en del av nasjonsbyggingen på slutten av 1800-tallet og fremover, forteller historiker Thor Bjørn Arlov.
Tidlig på 1900-tallet ble det startet opp bergverksvirksomhet på øya, og flere land fikk næringsinteresser, blant annet USA, Sverige og Nederland.
– Før første verdenskrig var det helt urealistisk å tro at Norge skulle få suverenitet på Svalbard. Selv det at Norge skulle få en særstilling, var urealistisk. Men første verdenskrig endret forholdene, forklarer historikeren.
Under krigen trakk nemlig alle de utenlandske aktørene seg ut, mens norske selskaper kjøpte seg inn.
– Det var private selskaper som kjøpte seg opp på Svalbard, men det var vel tilrettelagt fra statens side. Ønsket om norsk suverenitet lå hele tiden som et bakteppe for norsk politikk på øyene. Blant annet ble Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS etablert i 1916, etter at selskapet kjøpte opp det amerikanske Arctic Coal Company, forklarer Arlov.
Traktaten og suvereniteten
9. februar 1920 ble Svalbardtraktaten underskrevet. Artikkel 1 slår fast «Norges fulle og uinnskrenkede høihetsret over Spitsbergen-øgruppen».
– Dette er veldig viktig! Først slås det fast at Norge har full suverenitet, og deretter kommer det ni artikler som modifiserer, setter betingelser og forteller hva suvereniteten består i, sier han.
Likevel har betydningen for Norge av å ha denne suvereniteten gått i bølger.
– Da Svalbardtraktaten ble underskrevet i 1920, skapte det begeistring. Men da teksten ble kjent, ble det en skuffelse. Det var etterkrigstid og dyrtid, og den økonomiske krisen gjorde at mange ikke var så lystne på å bruke penger på Svalbard, fortsetter Arlov.
I perioden fra traktaten ble underskrevet til Norge overtok suvereniteten 14. august 1925, brukte staten mye penger på å subsidiere norske selskaper i nord. Men etter at avtalen ble ratifisert, ble det slutt på mye av dette. Fram til russerne begynte å kjøpe seg opp.
– Etter at russerne kjøpte Barentsburg av et nederlandsk selskap, og startet opp kulldrift i 1932, ga staten Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS lån til å kjøpe Svea-gruva av svenskene.
Statens avtale med Store Norske Spitsbergen Kulkompani (Store Norske) i forbindelse med refinansiering av selskapet og lån til å kjøpe opp Svea-gruva blir kalt «1933-avtalen».
– Staten forbeholdt seg rettigheten til å ha to av fem styremedlemmer i Store Norske. Samtidig ble det en klausul om at bedriften ikke kunne selge til andre uten statens samtykke. Store Norske ble det viktigste instrumentet for staten til å oppfylle suvereniteten på øya, understreker historikeren.
Fra privat til statlig
Store Norske var fortsatt et privat selskap utover på 1960-tallet.
– Men det ble mer og mer en anakronisme. Selskapet måtte få store subsidier. Dette var ren suverenitetspolitikk, forklarer Arlov.
I 1976 kjøpte staten aksjene i selskapet. På 1980-tallet gikk bedriften dårlig. Det var lite effektiv gruvedrift, med små uttak og lave priser. Og fram til da hadde bedriften drevet hele lokalsamfunnet. På slutten av 1980-tallet skilte Store Norske ut selskaper for samfunnsdrift og næringsutvikling. Heretter skulle Store Norske konsentrere seg om kjernevirksomheten: Kulldrift. Veien videre for øygruppa, staket ut i Stortingsmelding 50 (1990-91), var en mer allsidig næringsstruktur, med fokus også på reiseliv, høyere utdanning og forskning.
– På 1990-tallet var det nærmest som om en demning brast. Staten gikk inn med store midler, og det gikk over all forventning. Longyearbyen vokste.
Store Norske fikk en ny ledelse, som la fram «Sentralfeltprosjektet», med ny giv i Svea. En forutsetning var at de fikk fjernet produksjonstaket. Til gjengjeld skulle Store Norske bli bedriftsøkonomisk lønnsom. Miljøvernbevegelsen var sterkt imot prosjektet, men Bondevik-regjeringen bestemte at Store Norske skulle få tilskuddene de trengte til en prøvestoll. Funnene var overbevisende, og i oktober 2001 ga Stoltenberg-regjeringen klarsignal til regulær drift i Svea Nord, samtidig som selskapet fikk ny aksjekapital.
– Det var motstand mot åpning av Svea Nord. Men alle som var involvert i gruvedrifta direkte eller indirekte, ville at gruvedriften skulle fortsette. At kulldrifta fortsatt trengtes, fikk politisk gjennomslag, forteller Arlov.
Så ikke konsekvensene?
Nå, ti år etter, er det snart tomt for kull i Svea Nord.
– Min hypotese er at det Stortinget trodde de sa ja til, var lavere produksjon og lengre drift enn det det ble. Men – de hadde jo gått med på å fjerne produksjonstaket, sier historikeren.
Han stiller spørsmål ved klokskapen i å drive så hardt på ressursene i Svea Nord,
– Det er jo ikke sånn at staten trenger disse pengene i dag. Ved å ta ut så mye kull så fort, kom tidspunktet da Store Norske måtte ha en ny kullressurs veldig fort.
Lunckefjell og Svalbard-samfunnet
Det Arlov sikter til er debatten om åpning av en ny kullgruve i Lunckefjell. Som historiker vil han ikke uttale seg om Store Norske bør få tillatelse eller ikke.
– Men det er jo mulig jeg vil skrive om det når saken er blitt historie, ler han.
Likevel viser han stor forståelse for argumentet om kulldriftas betydning for Longyearby-samfunnet.
– Lokalsamfunnet er dobbelt så stort nå som for tjue år siden, men samfunnet vil bli et helt annet uten kulldrifta. Den relative betydningen av kulldrifta har blitt mindre, men samfunnet har også utviklet seg de siste ti–tjue årene.
For Longyearbyen er nå et moderne familiesamfunn. Hvis man får seg en jobb på Svalbard, kan man ta med seg familien. Ungene kan gå i barnehage og på skole. Det er stor sannsynlighet for at partneren også kan få seg en jobb.
– Longeyarbyen-samfunnet har fått en bredde og kvalitet som man lett kan bli vant til. Hvis man tar vekk om lag 40 prosent av befolkningen, vil samfunnet få en helt annen kvalitet, avslutter Arlov.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo