Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

Den nesten en time lange åpningen var langt fra tradisjonell. Her var innslag som opptog, faner, talekor og allsang erstattet av Ungdomssymfonikerne, som slo an tonen med «Also Sprach Zarathustra» og ouverturen til «Flaggermusen» av henholdsvis Richard og Johann Strauss. Først senere under kongressen vil salen slippe til med allsang – og tradisjonen tro med Internasjonalen til slutt.

LO-leder Roar Flåthen gjorde et poeng ut av at halvparten av medlemmene i Ungdomssymfonikerne var elevmedlemmer i LO. Dirigenten selv, Cathrine Winnes Trevino, er medlem av Musikernes Fellesorganisasjon. (MFO).

– Kultur sprer ikke bare glede og opplevelser, den gir også arbeidsplasser, konstaterte Roar Flåthen.

For ikke å favorisere enkelte kunstnere, er det mer riktig å trekke fram noen av de politiske poengene, som ble fremført. Her har det vært arbeidet mye med tekstene. Noen av poengene vil kongressen møte senere i uka, som EU-direktivet, likestilling i bred betydning, sosial dumping og den aktuelle faglige og politiske situasjon. Innslagene viste at det er fullt mulig å harselere over hvem som drømmer om å flytte inn på statsministerens kontor

– Kravet om lik lønn for likt arbeid har jeg vært tilhenger av – helt fra ungdommen av, sa Marianne Krogness og fikk dermed salen til å le.

Befriende latter er kanskje ikke noe man forbinder LO-kongressen med, men den kan være lett å bevege, også til å le av seg selv.