Utenriksministeren betegner likevel Norge som en overskuddsnasjon i forhold til resten av Europa, både politisk og økonomisk.

I sin halvårlige redegjørelse om aktuelle EU- og EØS-saker tegnet utenriksministeren et mørkt bilde av den økonomiske situasjonen ute i Europa. Mange land er fanget i et krysspress mellom høy gjeld og store budsjettunderskudd, og det er ingen enkel vei ut av uføret. Det kan snarere bli verre.

– For utsatte stater handler det om å redde seg selv. De mest utsatte trenger hjelp utenfra og et hardt presset, politisk fellesskap i EU stilles på prøve. Finanskrisen i 2008 handlet om å redde bankene, nå handler det om å redde stater, sa utenriksministeren.

Han presiserte at ikke alle EU-land er i en like vanskelig situasjon, men at Norge skiller seg ut på alle områder.

– Les også: Papademos-regjering fikk tillit

– Norge framstår som en europeisk kontrast, med lav ledighet, høy sysselsetting, overskudd og ingen gjeld. Vi er en overskuddsnasjon, både politisk og økonomisk. Samtidig vet vi av erfaring at Norge blir berørt på ulike måter av uroen i Europa. Og tilspisses krisen, kan det gå sterkt ut over norsk eksportindustri, samt på prisene for råvarer, advarte Støre.

Han foreskrev orden i økonomien som den beste medisin på hjemmebane, men la til at Norge skal ta sin del av ansvaret for å trygge europeisk økonomi.

Støre sa at den økonomiske krisen i EU krever helt nye virkemidler, nye redningspakker og utvidet verktøykasse

– Dette er i seg selv politisk kontroversielt og kan forsterke skillet mellom de 17 land med euro og de ti uten. EUs tiltak for å møte finans- og gjeldskrisen skal gi mer stabilitet og bedre byrdefordeling. Helt avgjørende blir det å gjenvinne tillit, både for det enkelte land og for EUs institusjoner, sa utenriksministeren.

– Les også: Strammer bankgrepet

Støre viste til at debatten går for fullt i EU om hvorvidt monetær og økonomisk union bør avføde sterkere politisk integrering, nye fellesinstitusjoner og grunnlovsendringer.

– Men det er få i Europa som nå demonstrerer for «mer EU». De mangler snarere tillit til det politiske systemet, både i eget land og i EU. Det vil bli krevende å få tilslutning til en tettere økonomisk og politisk union, sa utenriksministeren.

Han viste spesielt til at den veldige ungdomsledigheten i mange land, for eksempel rundt 40 prosent i Spania, ikke akkurat bidrar til fornyet tillit til politiske institusjoner.

– Det er også grunn til å være urolig for at krisen i Europa fortsetter å trekke så mye beslutningskraft og energi inn mot interne forhold at Europas stemme og fotavtrykk blir svakere på den globale arena. Det er vi ikke tjent med, sa utenriksministeren.

Norske saker

Datalagringsdirektivet, som Stortinget vedtok i vår etter heftige debatter, vil bli justert av EU-kommisjonen. Støre sa at selve prinsippet om datalagring opprettholdes, men at andre forhold, som lagringstid og adgangen til data, kan bli mer ensartet for hele EØS-området.

Prosedyren rundt postdirektivet, som regjeringen har reservert seg mot, står litt på stedet hvil. Konsultasjoner har ikke gått Norges vei, og det tredje postdirektivet er stadig uspiselig. Ballen ligger på EUs banehalvdel, og det blir eventuelt opp til kommisjonen å innlede det løpet som kan ende i at deler av EØS-avtalen blir satt ut av drift.

Forsøkene fra regjeringen på å opprettholde innskuddsgarantien i norske banker, en mye høyere enn det EU går for, er for tiden gjenstand for forhandlinger mellom kommisjonen, rådet og parlamentet. Utfallet for Norge er uvisst.

Det såkalte TV-direktivet synes å være en tapt sak. Norge må trolig godta at sendinger fra andre EØS-land, som Storbritannia, inneholder alkoholreklame og at unntaket fra 1994 ikke kan videreføres. Støre varslet at regjeringen skal bestemme seg om kort tid. (ANB-NTB)