BENTE SUNNIVA SUNDE

Et fullastet godstog glir forbi Joel Göransson. Det har nettopp passert inn gjennom inngangssporet på sørenden av Norges viktigste godsterminal. Før det kan losses, må en skiftemaskin kople seg på togsettet, dra det hele veien gjennom veksel fire, og opp til en av de tretten lastegatene.

– Det blir mye ventetid. Alle togsett som kommer sørfra, må gå gjennom veksel fire. Arbeidet tar mye lenger tid enn det hadde trengt.

Joel Göransson, leder for CargoNet-klubben på Alnabru, står med beina i skulderbreddes avstand og betrakter toget som ruller inn. Det grønne arbeidsantrekket hans er innsmurt i olje etter nattas innsats. Göransson, som jobber for en av de fire operatørene på terminalen, merker godt at den er nedslitt og gammel. Han peker på sørenden som den største flaskehalsen.

– Arbeidet er tungvint og tidkrevende. Flere operatører gjør også at det blir mindre plass, sier han.

Etter Sjursøyaulykka i 2010, ble sporene som ulykkestoget rullet fra, stengt. Det er de fortsatt. Dette har også påvirket måten man arbeider på.

– Jeg mener det er unødvendig at disse sporene fortsatt er stengt. Nå må vi parkere alle de tomme togene på den gamle terminalen. Det blir lengre avstander, sier Göransson.

Dårlig vedlikehold

Göransson er heller ikke fornøyd med vedlikeholdet.

– Det er ikke bra flyt i vedlikeholdsarbeidet. Det er enkle, små ting som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for de som arbeider her, sier han, og peker i retning av en blottlagt strømkabel som ligger i overflaten.

– Den har ligget der i flere år. Jeg har hatt flere runder med Jernbaneverket om det. Den skal graves ned, men ingenting skjer. Det mangler også lys enkelte steder på terminalen. Da blir det vanskelige arbeidsforhold for de som jobber nattskift. Vi har noen ganger bare måttet legge fra oss arbeidet, og vente til neste dag, sier Göransson. Han mener at vinterberedskapen for snørydning også er et problem for de ansatte.

– Siden det er plassmangel blir store snøhauger liggende igjen ved siden av skinnene etter brøyting. Når en klargjører da skal sjekke togstammen, må han vasse igjennom store snøhauger. Det er både tungt og usikkert, sier han.

Infrastrukturmessige utfordringer

Terminalsjef for CargoNet på Alnabru, Nils Kavli, skulle gjerne sett at opprustningen av Alnabruterminalen begynte allerede i morgen.

– Jernbanetrafikken og miljøet trenger en oppgradering av terminalen så snart som mulig. Vi må ha en terminal som er mer up to date i forhold til det behovet som ligger i markedet. Vi står bare og venter på at noe skal skje. Det er jo Jernbaneverket som er i førersetet mot det politiske miljøet, sier han.

Kavli peker på inngangslinjene og lasteområdene som flaskehalser.

– Når man skal begynne å flytte fem hundre meter lange tog må man trekke de ut i uttrekksspor. Når det er få inngangslinjer oppstår det problemer. Markedet forlanger også at togene helst skal være her på en bestemt tid av døgnet, og da blir det for lite med de tretten lastesporene vi har, sier Kavli, som helst skulle sett en dobling av antall spor. Det kunne økt kapasiteten innenfor kritiske perioder av døgnet.

Må ha stabilitet

Som en av fire operatører på Alnabru, frakter CargoNet årlig en halv million TEU(20-fots containere) gjennom terminalen. Kavli har foreløpig ikke sett den doblingen av gods på bane som Jernbaneverket har estimert frem til 2020. Han mener dette har med fremføringsdyktigheten og stabiliteten å gjøre.

– Kundene vil ha en forutsigbar fraktmetode. Landevei og gummihjul er et godt alternativ for kundene både prismessig og med hensyn til fremføringsdyktighet. Jernbanen konkurrerer bedre på lange strekninger, men da er vi avhengige av at infrastrukturen er på plass, både her og ellers i landet.

Kavli peker på at utnyttelsesgraden på enkelte tog burde vært mye høyere.

– Det er fullt mulig for oss å ta inn flere containere. På noen tog kan utnyttelsesgraden ligge helt nede på 60-70 prosent. Men siden fremføringen er på natten, blir det vanskelig å få til det.

Hva skjer?

Høsten 2008 ble arealene i nord utvidet. Det ble bygd en ny lastegate, mens en annen ble utvidet. Det har senere også blitt gjort en ombygging ankomstområdet. Dette er tiltak som kan karakteriseres som brannslukning i påvente av en mer omfattende utbygging.

Jernbaneverket har utredet et konsept med totalt fire byggetrinn. Det er likevel flere år til byggingen kan starte.

Edvard Andersen, seniorrådgiver i kommunikasjonsavdelingen i Samferdselsdepartementet, sier at Jernbaneverket innen utgangen av 2011 skal utarbeide en utredning med etatens vurderinger og anbefalinger for de ulike temaer som skal underlegges kvalitetssikring.

– Det legges opp til at konsulenten som blir valgt til å kvalitetssikre denne utredningen, vil ta fatt på arbeidet i januar 2012. Det legges opp til at den eksterne kvalitetssikringen skal være ferdig innen 1. mai 2012, skriver Andersen i en epost.

Kvalitetssikringen av ulike forhold knyttet til utbyggingen vil deretter være et viktig innspill i forbindelse med departementets arbeid med Nasjonal transportplan 2014-2023.

Terje Vegem i Jernbaneverket sier at det etter utredningen vil måtte utarbeides planprogram og konsekvensutredning.

– Utbyggingen vil tidligst være i gang etter 2014, sier han.