– Norge skal bidra
Norge ønsker å bistå FN i arbeidet med å ødelegge Syrias kjemiske våpen.
Men på hvilken måte dette skal skje, er ennå ikke bestemt, opplyser Utenriksdepartementet.
– Vi kommer helt sikkert til å bidra på en eller annen måte, sier kommunikasjonssjef Ragnhild Imerslund til NTB.
Hun presiserer at det vil være opp til den påtroppende regjeringen til Erna Solberg å fatte en politisk beslutning i saken.
Solberg ville fredag selv ikke kommentere saken.
– Dette vil vi først kunne ta stilling til etter regjeringsskiftet neste uke og når vi har fått oversikt over saken, sier hennes kommunikasjonssjef Sigbjørn Aanes.
– Les også: Jubel også i utlandet
Tildelingen av Nobels fredspris til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) kan gjøre det vanskeligere for Norge å si nei til å ta imot Syrias kjemiske våpen, mener eksperter.
– Jeg mener Norge skal ta imot Syrias kjemiske våpen, fordi det er riktig moralsk, og fordi det kan gjøres på en sikker måte dersom vi bare tar oss god tid, sier våpenekspert og risikoanalytiker Jørn Siljeholm til NTB.
– Les også: – Har gjort verden tryggere
Forskningsleder Bjørn Arne Johnsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tror også det nå blir vanskeligere for Norge å si nei til å ta imot de kjemiske våpnene.
- Det er ikke så urimelig å anta at det kanskje blir vanskeligere, Norge er nok under ekstra press nå, sier Johnsen til NTB.
Han er ikke redd for at politiske hensyn og viljen til å stå i bresjen for et slikt prestisjeprosjekt vil komme til å overskygge faglige vurderinger når en beslutning om Norges endelige rolle skal tas.
– Les også: Vil ha kjemikaliene bort nå
Seniorforsker Henrik Thune i NUPI har på sin side advart mot at Norge tar på seg oppgaven med å destruere kjemiske våpen. Nå minner han om at det ikke skal være noen kobling mellom fredsprisen og norsk utenrikspolitikk.
- For Norge vil det være fornuftig utenrikspolitisk å markere at det ikke er noen sammenheng, det var også grunnargumentet som ble brukt overfor Kina i 2010, sier Thune, og viser til Kinas kraftige reaksjon på tildelingen av Nobels fredspris til dissidenten Liu Xiaobo.
– Les også: – Vi har alle et ansvar
Forsvaret og andre berørte myndigheter er satt i sving for å vurdere hva Norge kan bidra med, og det pågår nå et intenst arbeid for å kartlegge mulighetene innen fristen 15. november.
- Det pågår en veldig god prosess i fagmiljøene, og det som kommer til å legges fram for en ny regjering vil være veldig gjennomarbeidet, sier Johnsen, som har grunn til å feire ekstra mye over årets fredspristildeling ettersom han selv har jobbet i OPCW i flere år.
FFI-forskeren legger ikke skjul på at han tror Norge er skikket til å håndtere de syriske våpnene, ettersom mye ifølge ham tyder på at Syrias lagre i størst grad består av ublandede kjemikalier fremfor stridsklare våpen fylt med kjemikalier.
– Særlig ansvar
Ifølge Imerslund var det Norge som spilte inn muligheten for FNs sikkerhetsråd om å bruke den internasjonale konvensjonen mot kjemiske våpen som grunnlag for en felles resolusjon mot Syria, etter angrepet i august der så mange som 1.400 mennesker kan ha blitt drept av nervegassen sarin.
FNs sikkerhetsråd vedtok 27. september enstemmig at Syrias kjemiske våpen skal plasseres under internasjonal kontroll og deretter ødelegges.
– Vi føler et særlig ansvar, sier Imerslund.
Dialog med FN
Sist helg ble det kjent at Norge er i dialog med FN om hvordan Norge best kan bidra. Avtroppende statsminister Jens Stoltenberg sier til NTB at det ennå ikke er tatt en politisk beslutning i saken.
– Men noen land må jo gjøre jobben. Det kan ikke være sånn at alle land ønsker å destruere Syrias kjemiske våpen, men ingen vil gjøre jobben, sier Stoltenberg.
– Flere land skal bidra på ulike måter. Norge skal ikke gjøre dette alene, sier han til NTB.
Uavklart
Det er fortsatt mange spørsmål som ikke er avklart, påpeker Imerslund.
– Vi kartlegger sammen med relevante fagmiljøer hva vi kan bidra med. Vi er i en prosess sammen med FN og andre medlemsland der vi ser på hvordan vi best kan bidra, sier hun.
Imerslund vil foreløpig ikke antyde noe om hvor lang tid prosessen vil ta.
– Vi er fortsatt i en tidlig fase. Før det tas en beslutning, må det gjøres grundige avveininger. Dette vil en ny regjering måtte ta stilling til, sier Imerslund og føyer til at den påtroppende regjeringen er blitt holdt løpende orientert om prosessen.
1.000 tonn
Det antas at Syria har om lag 1.000 tonn kjemiske våpen, som inneholder store mengder nervegass og sennepsgass.
I helgen begynte våpeneksperter fra FN å destruere en del av våpnene inne i Syria. Men deler av arsenalet må fraktes ut av landet og ødelegges andre steder.
Ifølge vedtaket i OPCW skal Syria ha destruert alle sine kjemiske våpen i løpet av første halvdel av 2014.
Utenriksminister Espen Barth Eide påpeker overfor NTB at Norge kan bidra på andre måter enn å ta imot og ødelegge våpen på norsk jord.
– Dersom man konkluderer med nei til å ta imot våpen, kan man jo heller se om man bidrar med penger eller inspektører, sier Eide. (ANB-NTB)
Kjemiske våpen ble brukt i stor skala under første verdenskrig, da de krevde over 100.000 ofre.
Sennepsgass skal ha blitt av italienske styrker under krigen i Etiopia 1935- 1936.
I andre verdenskrig ble kjemiske våpen ble ikke brukt i kamp. Tyskerne brukte imidlertid giftgass på sovjetiske krigsfanger under gassmasketester. I tillegg ble giftgass brukt i stor skala til massedrap på jøder og andre sivile.
USA brukte kjemiske våpen i Vitenam-krigen.
Nervegass ble brukt under Iran-Irak-krigen 1980- 1988. Saddam Husseins irakiske regime brukte også saringass mot sivile irakiske kurdere i landsbyen Halabja i 1988. 5.000 mennesker ble drept i dette angrepet.
Saringass ble også brukt av den japanske sekten Aum Shinrikyo i et terrorangrepet i Tokyos undergrunnsbane i 1995.
Det har vært meldt om en rekke tilfeller av bruk av kjemiske våpen under borgerkrigen i Syria. Et gassangrep i Damaskus-forstaden Mouadamiya 21. august i år skal ha drept opp mot 1.400 sivile. (Kilde: Wikipedia, NTB) (ANB-NTB)
Kjemiske våpen ble brukt i stor skala under første verdenskrig, da de krevde over 100.000 ofre.
Sennepsgass skal ha blitt av italienske styrker under krigen i Etiopia 1935- 1936.
I andre verdenskrig ble kjemiske våpen ble ikke brukt i kamp. Tyskerne brukte imidlertid giftgass på sovjetiske krigsfanger under gassmasketester. I tillegg ble giftgass brukt i stor skala til massedrap på jøder og andre sivile.
USA brukte kjemiske våpen i Vitenam-krigen.
Nervegass ble brukt under Iran-Irak-krigen 1980- 1988. Saddam Husseins irakiske regime brukte også saringass mot sivile irakiske kurdere i landsbyen Halabja i 1988. 5.000 mennesker ble drept i dette angrepet.
Saringass ble også brukt av den japanske sekten Aum Shinrikyo i et terrorangrepet i Tokyos undergrunnsbane i 1995.
Det har vært meldt om en rekke tilfeller av bruk av kjemiske våpen under borgerkrigen i Syria. Et gassangrep i Damaskus-forstaden Mouadamiya 21. august i år skal ha drept opp mot 1.400 sivile. (Kilde: Wikipedia, NTB) (ANB-NTB)
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer