Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

De to samfunnstoppene skulle diskutere den nordiske modellen, og var enige om at den var under press. Men var ikke enige om årsakene og skyldte på hverandre.

Under press

Bakgrunnen for toppmøtet i arbeidslivet, var at LO, i samarbeid med Fafo, ønsker å ha fokus på ”Norden som politisk laboratorium” i den kommende valgkampen foran Stortingsvalget.

På det første av en møteserie på tre, ble delrapportene ”Bakgrunn og fellestrekk” og ”Tiltak for å dempe finanskrisa i Norden” offentliggjort.

Forskningsleder i Fafo, Sissel C. Trygstad, tok først en gjennomgang av utviklingstrekk i Norge, Sverige og Danmark de siste årene som kan legge press på den nordiske modellen.

På 1980-tallet ble den nordiske modellen utsatt for sterk kritikk fra flere kanter. Høyresiden hevdet at den var til hinder for økonomiske omstillinger, at den kunne svekke bedriftenes konkurransekraft samt at offentlig sektor, skatter og statlige reguleringer var for omfattende. Den store liberaliseringsbølgen skyldte over Europa, og også Norden.

Store forskjeller

Rapportene som ble lagt ut på LO og Fafos hjemmeside i dag viser at det er svært mange likhetstrekk mellom de nordiske samfunnsmodellene, men at det også er institusjonelle forskjeller på blant annet arbeidslivsområde.

Trygstad nevnte blant annet organisasjonsgrad, teigdeling mellom de faglige hovedorganisasjonene, større sentralisering av kollektive forhandlinger i Norge og Sverige, mer lovgivning av arbeidstakerrettigheter i Norge og Sverige og at det var en mer aktiv rolle ved mekling og statsinngrep i Danmark og Norge.

Norge skiller seg ut fra de andre ved at det er innført allmengjøring av tariffavtaler.

Ulike veivalg

De siste årene har de tre landene hatt ulike politiske regimer som har tatt valg som har fått konsekvenser for både arbeidsliv og velferd.

Danmark har hatt en borgerlig koalisjonsregjering siden 2001 og Sverige fikk borgerlig styre i 2006, mens Norge siden 2005 har hatt en rød-grønn regjering.

Forskerne stiller spørsmål om vi fortsatt kan omtale disse landene som ”den nordiske modellen” eller om landene beveger seg i så ulike retninger nå at begrepet er i ferd med å miste mening.

Sverige-eksperimentet

Det er særlig utviklingen i Sverige som bekymrer Fafo-forskerne.

– Omleggingen av den svenske arbeidsledighetsforsikringen A-kassen, og en endring i forhold til fradrag, får nå konsekvenser for fagbevegelsen. Blant har organisasjonsgraden i Sverige sunket med hele 6 prosent siden 2006.

– Hele 10 prosent av ungdom mellom 16-24 år melder seg ut av arbeidstakerorganisasjonene, og det er særlig svensk LO som mister medlemmer, sa Trygstad.

En dyrere ordning har også ført til en flukt fra A-kassen. Ifølge Trygstad har en halv million svensker forlatt ledighetsordningen de siste årene.

– I dag står 29 prosent av arbeidstakerne uten arbeidsledighetsforsikring, sammenlignet med 16-17 prosent i 2006. Dette, sammen med høye ledighetstall, er alvorlig og rammer de lavtlønte, sa hun.

Både Roar Flåthen og Finn Bergesen jr. slo ring om den norske modellen og støttet ikke det svenske eksperimentet.

– Det er en stresset situasjon i Sverige. Strategien arbeidsgiverne har valgt er gal, uttalte Bergesen, og overrasket mange i salen.

I Sverige har arbeidsgiverne en klarere konfrontasjonsprofil og spiller langt fra den samme sentrale forhandlingsrollen som NHO gjør i Norge.

Høy temperatur

Fafo-forsker og professor Gudmund Hernes ledet den påfølgende duellen mellom Roar Flåthen og Finn Bergesen jr på Restaurant Folk ved Youngstorget.

Flåthen og Bergesen var rørende enige om at den nordiske samarbeidsmodellen er et fortrinn for bedrifter og norsk arbeidsliv. Men da Hernes utfordret dem på hva som legger press på modellen her hjemme, var ikke harmonien mellom dem tilstede lenger.

– Jeg har tro på samarbeidsmodellen, men det er snakk om en samarbeidsmodell med tre parter og med klare spilleregler. Hvis en eller to av partene ikke følger spillereglene, blir den satt under press. Jeg mener regjeringen stresser modellen og har satt den i fare flere ganger, sa han.

– Som da LO og regjeringen ble enige om lovbestemmelsene om regionale verneombud og sist under mellomoppgjøret da Riksmeklingsmannen ble satt på sidelinja og regjeringen forhandlet direkte, sa Finn Bergesen Jr.

Roar Flåthen avviste at lovbestemmelsene om regionale verneombud, og tariffoppgjøret la press på modellen og viste til at tjenestepensjonsspørsmålet var komplekst.

Han var mer bekymret for holdningen som arbeidsgiversiden i Norge har til viktige spørsmål i arbeidslivet. Som da de støttet Bondeviks forslag til ny arbeidsmiljølov, som åpnet for full liberalisering av arbeidsmarkedet og midlertidige stillinger, og at de bestrider allmengjøring av tariffavtaler.

– Hvor langt er du egentlig villig til å gå hvis Erna og Siv får makten? spurte Roar Flåthen og henvendte seg til NHO-sjefen.

– Jeg vil forsvare den norske samarbeidsmodellen. Vi trenger robuste strukturer med rom for å være uenige og diskutere seg fram til kompromisser. Det ideelle ville vel være at LO og NHO ble enige og at regjeringen bare tok dette til etterretning, sa han med glimt i øyet.