Norge er dårligst blant de rike
– Norge har den utydeligste teknologipolitikken i hele den rike verden. Lavteknologi må skyves ut til lavteknologiske land. Norge må satse på høyteknologi, mener Erik Reinert, professor og internasjonalt anerkjent økonom.
vegard.velle@fagforbundet.no
– Kriser åpner for muligheten til å omstille seg og skape ny vekst. Men den som er rik slutter ofte å innovere. Her til lands fungerer oljen som et bedøvelsesmiddel. Nøden er ikke sterk nok til at vi satser nytt, hevder Reinert.
Elendig næringspolitikk
I stedet for en aktiv næringspolitikk, som kan berede vekstgrunnlaget for framtida, dekker regjeringen seg bak begrepet næringsnøytralitet, ideen om at alle skal få like mye støtte. Dermed sprer den midlene tynt utover. En madrassfabrikkant får like mye som en høyteknologisk bedrift.
Norge må satse
Verden står foran en energikrise. Norske bedrifter har muligheten til å investere og bygge ut bølgekraft, vindkraft eller saltkraftverk. I stedet reiser de til utlandet.
– Politikere må slutte å henge fast i gamle suksesser. De må våge å satse midler i å utvikle de mange gode prosjektene som er forsket fram av flinke grunnforskere, refser Erik Reinert.
Økonomikrisen vil ryste økonomifaget
– Spørsmålet er om det nåværende krisa er så sterk at den vil endre økonomisk teori. Jeg tror det, sier Erik Reinert.
Ifølge Reinert må det bli riktig ille før ting snur. I 1848 raste revolusjonene gjennom hele Europa. De rettet seg mot frihandelen som bare to år tidligere ble ansett som en triumf.
Absurde tanker
Med revolusjonene snudde også den økonomiske tankegangen.
Karl Marx skrev Det kommunistiske manifest. Og John Stuart Mill gjorde opprør mot de forferdelige forenklerne, de som forsvarte frihandelen.
Mill beskrev holdningsendringene slik: "Det hender ofte at synspunkter mennesker oppfatter som en selvfølge, ideer bare de modigste og mest intelligente kan frigjøre seg fra, senere oppfattes som så absurde at folk har vansker med å forstå at de noensinne kunne være troverdige."
Spesialiserer seg på fattigdom
– Om noen få år vil vi stille oss selv spørsmålet: Hvordan kunne vi tro at de fattige i Afrika ville få det bra, bare de solgte oss sine landbruksvarer?, mener Reinert.
På 1970-tallet sluttet Sør-Korea å spesialisere seg på å selge ris, og landet sluttet å være fattig. Somalia, som den gang var rikere, fortsatte som før og forble fattig. De fattige landene spesialiserer seg på å være fattige.
– Dagens økonomiske teorier bremser endringer, mener Erik Reinert.
