JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

To føter utanfor

Eg er uroa over forslaget om generelt høve til midlertidige tilsetjingar, skriv Fellesforbundet-leiar Arve Bakke.
Arbeidsminister Robert Eriksson får kritikk av Fellesforbundet og Arve Bakke for framlegga til ny arbeidsmiljølov.

Arbeidsminister Robert Eriksson får kritikk av Fellesforbundet og Arve Bakke for framlegga til ny arbeidsmiljølov.

Kristian Brustad

Minst ein ting skal arbeids- og sosialminister Robert Eriksson ha. Han trur oppriktig på forslaga sine om å endre arbeidsmiljølova. Etter at han i juni sendte på høyring ei omfattande liste med endringsforslag har det knapt gått ein dag utan at han har skrive artiklar og delteke i debattar for å forsvare det han føreslår. Han har blant anna føreslått å gje ei generell muligheit til å tilsetje folk midlertidig – i 9 eller 12 månader. Ingen prøvetid og ingen forpliktingar for arbeidsgjevar. Grunnen til at han vil dette er at altfor mange sårbare grupper i for stor grad blir ståande permanent på utsida av arbeidslivet. Terskelen inn i arbeidslivet må senkast, og då må arbeidsgjevar ha mindre forpliktingar med å tilsetje folk. På denne måten skal fleire utanfor arbeidslivet få arbeid, meiner Eriksson.

Det er slett ikkje alt Eriksson har føreslått som er dumt. Noko er bra, som til dømes forslaga om å heve straffene for arbeidsmiljøkriminalitet og brot på allmenngjeringslova. Men særleg forslaget om generelt høve til midlertidige tilsetjingar er eg oppriktig uroleg over. Eg har inga tru på at det vil gjere det lettare for dei som slit med å få seg arbeid. Eg trur ikkje vondt om arbeidsgjevarar – i alle fall ikkje dei fleste – men at mange arbeidsgjevarar vil velje å tilsetje ungdom midlertidig framfor å tilsetje dei fast, det er det nok stor fare for. Det er berre å sjå til Sverige som gjennomførte det Eriksson no føreslår, for nokre år sidan. Omfanget av midlertidige tilsetjingar eksploderte. Dei som hadde størst problem med å få seg fast arbeid, har endå større problem i dag. Dei står med begge føtene utanfor arbeidslivet.

Dagens system med prøvetid er ein fin inngangsport til arbeidslivet. Arbeidstakaren får prøvd seg, og arbeidsgjevar forpliktar seg til å følgje opp arbeidstakaren. Etter prøvetida er omme etter seks månader, kan arbeidsgjevar gå til oppseiing med begrunning at arbeidstakaren ikkje er skikka til stillinga han har prøvd seg i. Og oppseiingstida er 14 dagar. Arbeidstakaren kan på den andre sida ta opp oppseiinga rettsleg om han skulle vere ueinig og krevje seg fast tilsett. Med generelt høve til å kunne tilsetje midlertidig trur eg dagens ordning med prøving i langt mindre grad bli tatt i bruk. Skjer det får vi eit anna arbeidsliv enn det vi har i dag. Derfor er forslaget også så alvorleg.

Fellesforbundet arbeider med dei ulike forslaga. Vi er skuffa over at kollektiv søksmålsrett blir skrota. Resultatet blir igjen å gjere det lettare å leige inn ulovleg. Vi er imot forslaget om å utvide retten til overtid, vi er imot å utvide høvet til å gjennomsnittsberekne arbeidstida som fører til lengre arbeidsdagar, og vi er imot å gjere søndagen til ein alminneleg arbeidsdag. Og vi er sjølsagt imot meir midlertidige tilsetjingar.

Vi har ei regjering som no utøver ein politikk dei gjekk til val på. Vi kan derfor ikkje vere overraska over kva dei kjem med. Men eg hadde oppriktig trudd regjeringa skulle vere meir lydhøyr overfor dei som meiner at det dei føreslår er uheldig.

Eg hadde oppriktig trudd regjeringa skulle vere meir lydhøyr

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse