Vegard Velle/Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

Velferdsalliansen har satt i gang en kampanje mot de rådyre tilleggsgebyrene som kommer når en kunde ikke betaler strømregningen.

Kommunenes kraftselskaper tar helt opp til 3000 kroner i gjenåpningsgebyr for å koble på den avstengte strømmen. Før dette har strømregningen gått til inkasso og påført kunden ytterligere omkostninger. Ikke sjelden blir en strømregning tredoblet.

Tar ingen hensyn

– Jeg har lyst til å få et svar på hvorfor kommunene trenger disse pengene. For meg virker det som om dette handler om moral, at kommunene ønsker å lære folk å betale regningene sine, mener von Ely.

De som rammes av gjenåpningsgebyret, er i første rekke de fattige. Strømmen stenges uansett økonomisk yteevne, sykdom, eldre, barn eller temperatur ute.

Og det på tross av at inkassoloven sier at «Det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe»..

Kunden får ofte et etterslep som gjør at framtidige strømregninger blir enda vanskeligere å betale.

Skam og fornektelse

– Det er belagt med skam å få strømmen stengt. En minstepensjonist jeg kjenner i Drammen fikk lys og varme stengt i seks uker på vinteren fordi hun ikke hadde råd til å betale. Sosialkontoret sa de ikke ville betale fordi trygden ville komme snart. Men da trygden kom og kvinnen skulle betale inkassopengene og gjenåpningsgebyret, hadde hun ikke penger nok til å betale begge deler, forteller von Ely.

Starter kampanje

Velferdsalliansen ser på det å fjerne gjenåpningsgebyrene som en del av fattigdomsbekjempelsen. Nå vil de starte en underskriftskampanje i en rekke utvalgte kommuner og kreve og få saken opp i kommunestyrene.

– Det er vår plikt å gjøre politikerne oppmerksom på dette gebyret. I kampen mot fattigdom bør de vanskeligstilte tilbys billigere strøm nettopp fordi de er vanskeligstilte, mener Vigdis von Ely.