Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Ali Esbati, analytiker og økonom i tankesmia Manifest, åpnet Kartellkonferansen på Gol tirsdag.

Han var selv på Utøya da terroristen Anders Behring Breivik skjøt og drepte AUFere. Han kom levende fra det.

Hans gravide kone, kommentator Marte Michelet i Dagbladet, var der 20. juli og holdt et innlegg om islamofobi. Hun sto på lista til terroristen. Men Breivik kom to dager etter.

– Terroristen hadde pekt seg ut 20. juli, men kom seg ikke til Utøya den dagen. Derfor har vi fått en datter, fortalte Esbati.

Var redd for reaksjoner

Han er tydelig på at debatten om 22. juli ikke skal handle om Anders Behring Breivik, men om oss andre.

– Jeg satt på Utøya da bomben gikk av i Oslo og funderte over hvordan det skulle påvirke Norge. Før vi visste hvem terroristen var, var jeg redd for reaksjoner mot oss i Norge med muslimsk bakgrunn. Det viste seg å være riktig. Flere terroreksperter gikk ut og sa de trodde det var muslimer som sto bak. Vi har hørt om muslimer som ble dratt ut av bussen og det er spor etter rasistiske reaksjoner på sosiale medier, sa Esbati i sin innledning.

– Ville en muslimsk terrorist blitt beskrevet som gal, slik det er sagt om Breivik, spør Esbati.

Terrorattentat

Terrorangrepet 22. juli mot Regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya var ingenting annet et politisk terrorattentat.

– Det var ikke et resultat av demoner i hodet til terroristen, men et verdensbilde bygget på tankegods han har vært passiv mottaker av på internett, sier Esbati.

Han mener det er skremmende at den ekstreme høyresiden har vokst i Vest-Europa. Konspirasjonsteorier som omhandler muslimer og en muslimsk masseinnvandring til Europa har fått være med på å sette standarden i debatten.

– Hvis man følger debatten over tid, ser man at de har vært med å påvirke den. Å være kritisk til muslimer er blitt vanlig og akseptert.

Høyrepopulistisk framvekst

Europa har de siste årene hatt en framvekst av høyrepopulistiske partier, som Esbati mener tjener på å ha innvandring på dagsorden.

– For høyrepopulistene i Vest-Europa har en hetsretorikk mot innvandrere spilt en viktig rolle. Det er en avhumaniserende språkbruk, mener han.

– Høyrepopulister gjør et hvert samfunnsproblem til etniske problemer, fra fattigdom til voldtekt.

– Fagbevegelsen må stå opp

Analytikeren i Manifest mener fagbevegelsen spiller en viktig rolle i å bekjempe høyrepopulismen.

– Man må stå tydelig opp mot rasistisk hets, og ikke være med på debatter som etnifiserer samfunnsproblemer. Dessuten må arbeiderbevegelsen presse fram en politikk som utjevner forskjeller og styrker fellesskapet.