JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Lønn utfordrer konkurranseevnen

Midt under oppvarmingen til lønnsoppgjøret minner sentralbanksjefen om at det norske lønnsnivået skaper «utfordringer» for eksportnæringene.

Prognosene for den økonomiske utviklingen hos våre handelspartnere de neste årene er dystre, påpekte sentralbanksjef Øystein Olsen i et foredrag under møtet til forbundsstyret i Fellesforbundet tirsdag ettermiddag. Norge merker allerede ringvirkningene, og spesielt konkurranseutsatt næring kan bli rammet hardere, av gjeldskrisen som rir flere europeiske land.

– Vi har allerede et veldig høyt kostnadsnivå i forhold til handelspartnerne våre. Det er en generell utfordring vi må leve med, men akkurat i disse tider er det klart at kostnadsnivået kommer på toppen av problemene norsk næringsliv står overfor i møte med markeder ute som svikter, sier Olsen til NTB.

Uttalelsene faller idet forbundsstyret i Fellesforbundet er samlet på Thorbjørnrud på Jevnaker i Buskerud for å starte å tegne ut profilen på neste års hovedoppgjør. Forbundet har en særskilt jobb, som frontfag, med å holde antatt ansvarlige rammer for lønnsveksten, slik at kostnadsnivået ikke blir for høyt for den konkurranseutsatte industrien.

– Les også: Vil ha dempet optimismen

Venter svak vekst ute

Olsen vil ikke ha noen formening om størrelsen på lønnsnivået, men la i sitt foredrag for dagen en forventet inntektsvekst i husholdningene på rundt 4 prosent neste år - det samme nivået som regjeringen legger til grunn i forslaget til statsbudsjett. Han framhever imidlertid at lønnsveksten hos våre europeiske handelspartnere i beste fall blir moderat og at han regner med at partene i arbeidslivet tar nettopp dette med i betraktningen under forhandlingene til våren.

Bakteppet er et Europa i en krise, som truer med å forverre seg nær sagt fra dag til dag. Tilliten er svært lav i kredittmarkedene, noe som fører til høye risikopremier på lån for næringslivet. Differansen mellom styringsrente og tre måneders pengemarkedsrente ligger nå oppunder 1 prosentpoeng, mens den normalt ligger ned mot 0,25 prosentpoeng.

– Det er et tydelig tegn på at uroen sprer seg og er ikke noe godt tegn med tanke på vekst i økonomiene framover. Situasjonen nå ser forholdsvis positiv ut for Norges del, men vi vil bli – og er allerede – påvirket av det som skjer, sa Olsen.

– Les også: Ber om moderasjon

Stiller krav

Forbundsleder Arve Bakke er klar på at Fellesforbundet vil søke et ansvarlig oppgjør, men høstet applaus fra salen da han stilte krav til at andre yrkesgrupper gjør det samme. Frontfagsmodellen innebærer at det er yrkesgruppene i den eksportrettede industrien som legger føringer for lønnsoppgjørene for resten av arbeidslivet.

– Jeg vil minne om hva som skjedde ved forrige hovedoppgjør, da vi gikk i front. Resultatet ble at de eneste som stort sett holdt seg innenfor rammen var frontfagene, mens alle andre la seg over, sa Bakke.

Dessuten må andre yrkesgrupper også bidra til produktivitetsvekst, slik industrien gjennom flere tiår har gjort, krever han.

– Dersom vi framover skal bevilge oss fortsatt velstandsvekst her i landet, så er det andre deler av samfunnet som må ha produktivitetsvekst. Da tenker jeg spesielt på servicebransjene i privat sektor og offentlig tjenesteproduksjon, sa han. (ANB–NTB)

Annonse
Annonse