Per Flakstad

Dr. Mariam Saleh (55) ble valgt inn i den lov­givende forsamlingen etter at Hamas vant det palestinske valget i 2006. Hun satt som minister for kvinnesaker i Ismail Haniyehs hamas­regjering fram til Fatah-presidenten Abbas avsatte den i 2007.

Selv har hun fått føle på kroppen hva det kan innebære å arbeide som politiker under okkupasjon.

Pågrepet

Dr. Saleh ble pågrepet en novembernatt i 2007. Klokka hadde så vidt passert ett, og familien sov da de israelske soldatene tok seg inn i hjemmet deres. Telefoner og en pc ble beslag­lagt, og selv ble hun puttet i en celle uten vinduer.

– De tok klokka mi, og jeg hadde ingen følelse av om det var dag eller natt. Jeg tror ikke jeg sov på flere døgn, forteller hun.

Først etter sju måneder i admini­strativ forvaring ble hun løslatt 15. juni i fjor, uten at hun på noe tidspunkt

var dømt for å ha gjort noe ulovlig.

– Min eneste forbrytelse var jeg tilhørte et parti og en bevegelse som vant valget i 2006. Jeg var en av flere hamaspolitikere som ble straffet for å utøve demokrati, sier hun.

Mange i fengsel

Ifølge Mariam Saleh er rundt 40 av de totalt 132 representantene i den lov­givende forsamlingen fengslet. De fleste av dem er hamaspolitikere. Men fengsling og forvaring gjelder med­lemmer fra alle partier, understreker hun.

Det er ikke lett å være hamaspolitiker. Mariam Saleh har reiseforbud, og kan derfor ikke besøke dem som har valgt henne eller drive valgkamp når det skal holdes nye valg. Siden Israel og mange andre land har stemplet Hamas som en terrororganisasjon, er det også mange som ikke vil komme til hennes kontor fordi det er over­våket. De er redde for å bli stemplet som terrorister og få problemer med israelske myndigheter og soldater.

Saboterer demokratiet

Mariam Saleh tar imot Fagforbundets representanter og Fagbladet i et moderne kontorlokale i sentrum av Ramallah. En klassisk hvit hijab framhever ansiktstrekkene hennes. I det ene hjørnet, bak en litt tilårskommen pc, står det palestinske flagget.

Hun snakker engasjert – med armene i stadig bevegelse – men samtidig lavmælt. Hun har en personlig utstråling som gjør henne intens, men ikke pågående.

– Vår aller viktigste oppgave er å skape endringer som gir befolkningen en litt bedre hverdag, og som får den til å tro på at vi beveger oss i riktig retning.

– Valget i 2006 fikk skryt av alle uavhengige observatører. Derimot var Israel og mange andre land misfor­nøyd med resultatet. Vår demokratiske seier er blitt underkjent på en måte som gjør det vanskelig å representere folket som har valgt oss.

– I tillegg ligger okkupasjonen som en knugende hånd over oss og sabo­terer arbeidet vårt. Folk føler seg ufrie. De er redde. Mange har ikke arbeid, og de som har en jobb, sliter daglig med å komme seg gjennom sjekkpunkter på veien til og fra arbeids­stedet. Bøndene har ikke tilgang på nok vann, og israelske myndigheter legger hindringer i veien for å eksportere varer utenlands. De subsidierer sine egne produkter slik at de er billigere enn våre. Dermed sliter vi også på hjemmemarkedet.

– Hvordan tror noen det er mulig å bygge opp en stat og utvikle demokrati under slike forhold? undrer Mariam Saleh.

Sterke kvinner

Som tidligere minister for kvinne­saker er hun opptatt av de palestinske kvinnenes situasjon:

– Kvinnene har et stort press på seg. De skal holde familien sammen, skaffe mat og passe på barna. All tid går med til å få hverdagene til å henge sammen, og da sier det seg selv at det blir vanskelig å komme seg videre.

– Vi har også et kjønnsrollemønster som kanskje ikke er i takt med vår moderne tid. Jeg skulle gjerne sendt noen av våre kvinner til Norge – både for å vise fram hvilke sterke og flotte kvinner vi har, og for at de skal ta med seg impulser fra Norge.

– Samtidig er det ikke bare kjønnsrollene, men situasjonen under en okkupasjon som hindrer våre kvinner i å gjøre noe ut av livene sine. De besitter stolte håndarbeidstradisjoner som mange av dem kunne ha utviklet til en liten inntekt. Men når det ikke er mulig å selge produktene noe sted, blir også slike prosjekter nytteløse.

– Skal vi komme oss videre, må vi få på plass folks basisrettigheter, vi må få på plass et fungerende arbeidsliv og vi må få i gang et næringsliv. Og vi må ha et arbeidende parlament der ikke mange av politikerne sitter i fengsel.

– Så lenge disse forutsetningene saboteres av en okkupasjonsmakt, er det fryktelig vanskelig å utvikle et fungerende demokrati, sier Mariam Saleh.

Se på årsakene

Hun blir konfrontert med terroriststempelet som Hamas har fått i vesten.

Mariam Saleh avviser ikke at Hamas har stått bak voldelige aksjoner, men mener det er viktig å se på hva slags situasjoner de springer ut ifra.

– Mediene viser resultatene, men sier ingenting om årsakene. De går ikke i dybden av hva det palestinske folket har gjennomlevd de siste 60 årene. Vi ønsker å bygge samfunnet på fredelig vis, men okkupasjonen, undertrykkingen og alle hindringene som gjør at hverdagene ikke fungerer, har gjort noen voldelige, sier hun.

Mariam Saleh håper Norge og flere andre land kan presse Israel til å godta grensene fra 1967. Uten en slik aksept ser hun ingen mulighet for den tostatsløsningen som mange lands myndigheter håper på.

– Men det viktigste, gjentar hun, – er de små framskrittene i folks hverdag, de som får dem til å tro på framtida.

Bøndene i Jordandalen bekrefter den situasjonen som dr. Mariam Saleh beskriver.

Dette er et varmt område som egner seg godt til jordbruk, men bøndene er avhengige av vann fordi det regner lite.

– Vannet renner i rør under føttene våre, men israelske myndigheter styrer det inn i sine bosettinger og sine jordbruksområder. Prøver vi å bore en egen brønn, borer de et nytt og dypere hull i nærheten slik at vårt vann forsvinner, sier Basma Smirat, som er koordinator og talsperson for organisasjonen Jordan Valley Soli­darity.

Vann er ikke det eneste problemet, forteller han.

– Israelske myndigheter har opp­rettet et eksportkontor i dalen, og det sørger for at frukt og grønn­saker kan være på det europeiske markedet i løpet av ti timer. Vi har derimot store problemer med å få varer ut av landet. Ofte går det så lang tid at frukt og grønnsaker er ødelagt før alle tillatelser er i orden.

– Vi opplever også at israelske myndigheter subsidierer varer slik at de blir billigere enn våre. Dermed blir vi utkonkurrert også på hjemmemarkedet, sier han.

I tillegg har vi fem sjekkpunkter i dalen. De åpner klokka seks om morgenen og stenger klokka ti om kvelden.

Basma Smirat forteller at mange er flyttet ut av dalen fordi livsgrunnlaget systematisk blir rasert.

– Dette er et ledd i den store planen til israelerne, sier han.

Organisasjonen har egen nettside: www.jordanvalleysolidarity.org