JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil øke behandling ved blodpropp

Helseministeren vil at flere pasienter skal få medisinsk behandling ved blodpropp.

Rundt 15.000 nordmenn får hjerneslag hvert år. Som regel er slaget forårsaket av blodpropp og kalles da hjerneinfarkt. Trombolyse er behandling som løser opp blodproppen ved hjelp av medisiner.

– Målet på sikt er at 20 prosent av alle pasienter under 80 år skal få denne behandlingen, sier helseminister Anne–Grete Strøm–Erichsen (Ap). Når dette målet bør være oppnådd, ville Helsedepartementet onsdag ikke si noe om.

– Les også: Store variasjoner i kreft-behandling

Andelen som får behandling varierer sterkt mellom regionene. Best an ligger Helse Vest, med 17,6 prosent.

– Årsaken ligger i entusiastiske fagmiljøer i Stavanger og Bergen, med støtte fra ledelsen i deres helseforetak. De var tidlig ute med å se at behandlingen sto i forhold til risikoen i en fase da det var knyttet usikkerhet til dette, sier fagdirektør Baard–Christian Schem i Helse Vest til NTB.

Vestlendingene ligger et godt stykke foran resten av landet. Helse Midt-Norge behandler 9,7 prosent, Helse sør-øst 7,1 prosent og Helse nord 5,9 prosent.

– Vi vil følge opp disse tallene med styringskrav i oppdragsdokumentet også for 2012. Målet er en ytterligere økning av trombolysebehandling og mindre variasjon mellom helseforetak og regioner, sier Strøm–Erichsen.

– Les også: Stadig flere overlever kreft

Noe av problemet er at det haster med behandling for slagpasientene. Trombolyse bør gis innen 4,5 timer etter at symptomene begynte.

Store avstander i Nord-Norge kan være noe av forklaringen på den lave andelen som får behandling, mener fagdirektør Jan Norum i Helse nord. Han vedgår at 5,9 prosent er for dårlig.

– Vi har jobbet med bevisstgjøring, både blant publikum og våre egne samarbeidspartnere. Og vi vurderer å gå ut med en mediekampanje, sier Norum. Han mener målet på 20 prosent er oppnåelig.

– Vi har stor andel ambulansefly og helikoptre, og utstyrsmessig er vi godt forberedt. Så dette bør være mulig å få til, men det er avgjørende at folk ringer 113 ved symptomer på hjerneslag, sier han.

Norge best i klassen

Dødeligheten 30 dager etter innleggelse for blodpropp i hjernen har sunket fra 6,1 prosent i år 2000 til 2,8 prosent i 2009, viser nye tall fra OECD. Kun Sør-Korea, Japan og Danmark har lavere dødelighet enn Norge.

– Dette er gode resultater som viser at det nytter å satse på å bedre kvaliteten av behandlingen. Vi har grunn til å være stolte av dagens resultater, men jeg vil fortsette arbeidet for å få ned dødeligheten ytterligere, sier Strøm–Erichsen.

Overlevelsesraten fordeler seg jevnt på de fleste norske sykehus. Men fem peker seg ut med lavere overlevelse. Det er sykehusene i Fredrikstad, Haugesund, Kongsvinger, Skien samt Rikshospitalet.

– Det er vanskelig å gi noe eksakt svar på hva grunnen kan være. Det er mye usikkerhet og variasjon når det gjelder slagpasienter. Det er likevel viktig at vi har åpenhet rundt dette, og at sykehusene går gjennom sin virksomhet for å se om det kan være grunner til at de ligger lavere, sier statssekretær Robin Kåss.

Gjennomsnittet i OECD-landene ligger på 5 prosent, og overlevelsen har gjennomgående blitt dramatisk bedre de siste ti årene.

Årsaken er en kombinasjon av behandling ved egne slagenheter og bruk av trombolyse. De nordiske landene trekkes fram som helt i front når det gjelder å etablere egne slagenheter ved sykehusene. (ANB-NTB)

Annonse
Annonse