Ann Fredriksen / LO-Aktuelt

Fugelli er opprørt over uttalelsene til professorkollega Ivar Sønbø Kristiansen og anklager ham for å seile under falskt flagg.

- Markedsfører egen holdning – Han markedsfører sin egen, høyst private grunnholdning bak en falsk maske av faglighet. Det er mulig han har rett, men disse synspunktene må han legge fram i den politiske manesjen, slik Kristin Clemet, Siv Jensen og Erna Solberg gjør, i stedet for å gjemme seg bak en faglig tittel og tradisjon, mener Fugelli.

Sønbø Kristiansen og Fugelli er professorer i henholdsvis samfunnsmedisin og sosialmedisin, noe som betyr at de to har omtrent samme faglige bakgrunn. Fugelli mener at Sønbø Kristiansens uttalelser svekker fagets troverdighet.

– Men du har selv ofte kommet med uttalelser som kan oppfattes som politiske meninger?

– Jeg er veldig glad i å stå fram og vil gjerne være ute i jungelen og i TV-studioene for å slåss for velferdsstaten. Men da gjør jeg det som engasjert samfunnsborger, sier Fugelli.

– Arbeid et gode

Han tar skarp avstand fra holdningen om at mennesket i utgangspunktet er et dovendyr, en holdning han mener preger argumentasjonen til både Sønbø Kristiansen og høyresiden.

– Jeg tror på det gode i mennesket. Mennesket vil jobbe av plikt og anstendighet og også fordi arbeid gir helse og verdighet. Det er en god følelse å være et selvberget menneske og være del av et fellesskap, sier Fugelli, som samtidig er sterkt skeptisk til det han kaller myndighetenes kontrollregime overfor syke og uføre.

– Når noen får en sykdom, en funksjonshemning eller opplever krav de ikke mestrer, så må de få lov til å gå ut av arbeidet med verdighet i stedet for å få kastet etter seg skam og mistanke. Å finregne på om folk har 25 prosents restarbeidsevne, hva er det? sier Fugelli og understreker at han nå uttaler seg som sint samfunnsborger, ikke som professor i sosialmedisin.

Mens Sønbø Kristiansen påpeker at sykefraværet burde minske både fordi vi i Norge har fått kortere arbeidstid, bedre arbeidsmiljø og en generell økning i helse og levestandard, peker Fugelli på at vi lever i et samfunn med stadig høyere krav til den enkelte.

Tidsånd – Her snakker vi om en tidsånd og mentalitet som ikke bare har å gjøre med arbeidslivet. Vi har et samfunn der vi legger målene, kravene og forventningene så langt borte at vi aldri når dem, og så blir vi trøtte og slitne underveis. Det dreier seg om både arbeidsliv, samliv, barneoppdragelse, utseende og livsstil. Hvis ikke vi klarer å innfri, faller vi ned til de elendige.

Også LOs ungdomssekretær i Oslo og Akershus, Tonje Brenna, kritiserer Sønbø Kristiansen for dårlig dokumentasjon. Hun etterlyser samtidig kunnskap om hvilke bransjer som eventuelt skulle være preget av lav arbeidsmoral.

Syltynn – Det er vanskelig å trekke konklusjoner uten å vite hvilke bransjer det er snakk om, sier hun.

Brenna peker på at økt sykefravær blant ungdom kan skyldes både mistrivsel og at de er mer klar over rettighetene sine enn hva folk var før.

– Begrunnelsen om dårlig arbeidsmoral er syltynn. Det kan i stedet handle om trivsel, og trivsel er et lederansvar, sier Tonje Brenna.