Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

– Arbeidsmiljøloven beskytter yrkessjåførene som går til dette skrittet, men det er ubehagelig. For det første vil passasjerene i bussen reagere. Bussen drar jo ikke videre. Dernest får sjåføren arbeidslederen, eiereren på nakken og muligens også den forrige sjåføren av samme buss på nakken. Men sjåføren som sier nei, har rett. Det er først og sist sjåføren som har ansvaret, presiserer Roger Hansen.

Tap av jobb og inntekt

Forbundslederen uttaler seg på generelt grunnlag, ikke med utgangspunkt i bussulykken i Skjåk, der fremste aksling ikke skal ha hatt vinterdekk.

– Har forbundet eksempler på sjåfører som har mistet jobben for kjørenekt på grunn av mangler ved utstyret?

– Slike saker blir vanligvis løst lokalt eller på annen måte før de havner i domstolen. Forbundet møter denne type vegring som et av flere argument fra motparten i oppsigelsessaker. Eksemplet trekkes fram for å vise hvor umulig eller lite samarbeidsvillig sjåføren kan være. Uansett havner sjåføren i en ytterst vanskelig situasjon når vurdering om arbeidsnekt tas. Det er ikke lett å si nei når 45 passasjerer ivrer etter å komme fram.

Stemplet som vanskelig

Roger Hansen karakteriserer det nærmest automatiske beslaget av førerkortet som forskjellsbehandling.

– Dette skjer før tiltale er tatt ut, altså at dom ennå ikke er falt. Dermed står sjåføren uten inntekt og på sikt også uten jobb. Sjåføren på ulykkesbilen i Skjåk er ut fra vårt kjennskap midlertidig siktet for overtredelse av veitrafikklovens bestemmelser om aktsomhet. Førerkortet hans ble beslaglagt på stedet.

Dømt før tiltale tatt ut

Forbundet er mer opptatt av at politiet beslaglegger førerkortet nærmest rent rutinemessig ved slike ulykker, altså uten saklig grunn.

Les mer om klassejustis i yrkeslivet

– Forbundet er svært opptatt av politiets praktisering av den såkalte håndhevingsintruksen. Førerkortet kan beslaglegges når det er åpenbart at videre kjøring kan medføre fare. Da er det behov for å ta vedkommende ut av trafikken. Den juridiske hverdagen er mer brutal for yrkessjåfører enn for folk flest. I 9 av 10 tilfeller blir beslaglagt førerkortet levert tilbake, sier Roger Hansen.

Høyesterett har talt

Yrkessjåførenes førerkort beslaglegges nærmest automatisk etter uhell eller ulykker. Dette skjer til tross for at en rekke kjennelser i Høyesteretts kjæremålsutvalg har påpekt at beslag av førerkort bare skal skje etter helt spesielle kriterier. Fra departementet har det også vært pååpekt i rundskriv til landets politimestere at beslag bare skal skje unntaksvist. Likevel opplever Transportarbeiderforbundet at mye av den automatiske inndragningen fortsetter, heter det i en artikkel i nettavisa FriFagbevegelse fra 18. juni i år.

Om sjåførenes juridiske hverdag

Skjevheten aksepteres

– Hvorfor når ikke forbundet fram med sitt syn?

–Si det! Håndhevingsinstruksen skiller lite mellom yrkessjåfører og andre som ferdes i trafikken. Hvis en yrkessjåfør mister lappen, mister vedkommende også jobben. Hvis andre mister førerkortet, klarer vi oss likevel. Denne skjevheten blir akseptert av det øvrige samfunn. Det er forskjell på Loke og Tor.

– Bør det ikke stilles strengere krav til yrkessjåfører enn andre som ferdes i trafikken?

– Holdningen i samfunnet synes å være at disse fæle trailerne og store bussene skal bort fra veiene, svarer Roger Hansen og legger fram dette eksemplet:

– Hvis en kirurg mister en pasient på operasjonsbordet og pårørende får mistanke om at feil er gjort, kan de henvende seg til fylkeslegen. Under en eventuell tilsynssak, vurderes utført arbeid av kirurgens yrkeskolleger, ikke av politiet. Og kirurgen kan fortsette med operasjoner mens saken pågår. Er du sjåfør derimot, mister du øyeblikkelig retten til å utøve ditt yrke, sier Roger Hansen, forbundsleder i Norsk Transportarbeiderforbund.