JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Irland våget ikke nei igjen

Med et ja til Lisboa-traktaten håper irene at EU kan redde dem ut av den økonomiske krisen. For egen regjering har de ingen tillit til.

Slik forklarer analytikere det overveldende flertallet for Lisboa-traktaten i folkeavstemningen rett før helgen. Bare et drøyt år etter at irene avviste traktaten, stemte hele 67,1 ja.

Ja-siden greide å skremme en sårbar befolkning over på sin side, mener Sinn Fein, det eneste partiet som har tatt avstand fra traktaten.

For det er liten tvil om at mange irer følte at de ikke hadde noe valg i en tid da arbeidsløsheten nærmer seg 15 prosent og BNP ligger an til å krympe med 8 prosent i løpet av 2009. Mange har også merket seg hva som skjedde på Island, og frykter samme skjebne hvis ikke Brussel kommer landet til unnsetning.

– Hjelp oss!

«Vil noen komme og ta oss over, vær så snill! En eller annen? Vi bryr oss ikke om at dere er europeere og at vi ikke stoler på dere. Dere duger likevel», skriver kommentatoren Brendan O’Connor i søndagsutgaven av irske Independent.

Irland er blant de EU-land som er verst rammet av finanskrisen. Den liberale økonomiske politikken som i mange år bidro til en kraftig vekst, førte til at tilbakeslaget ble desto større.

Budskapet om at Irland står sterkere sammen med EU enn alene, har nådd fram til irske velgere, uttalte statsminister Brian Cowen etter at ja-siden hadde sikret seieren. Selv har han liten tillit blant velgerne. Så liten at mange mente den upopulære statsminsteren ville kunne ødelegge for ja-siden.

Men denne gangen har irene tydeligvis klart å skille mellom misnøyen med regjeringen og Lisboa-traktaten. Og mange tror de har lite å tape på å gi EU større makt ettersom den nasjonale regjeringen uansett ser ut til å ha vært handlingslammet i sin takling av finanskrisen.

Dette har også vært blant argumentene til irsk LO, som håper at den sittende regjeringen snart blir felt.

Lønnskutt i desember?

Det kan skje allerede i desember når statsminister Cowen legger fram statsbudsjettet for neste år. Varsel om store kutt i offentlig velferd og lønnsnedgang i offentlig sektor har brakt opposisjonen på offensiven.

Heller ikke fagbevegelsen vil godta lønnskutt, og det utelukkes ikke at Irland går mot en vinter med streiker, demonstrasjoner og andre aksjoner.

Skulle den liberal-konservative regjeringen falle, står Labour klar til å overta sammen med landets nest største parti, kristelig-demokratiske Fine Gael.

Men også en mer venstrevridd regjering vil være nødt til å gjøre noe med landets store budsjettunderskuddet. I lengden er det ikke bærekraftig å låne 400 millioner euro i uka for å dekke de løpende offentlig utgifter, slik Irland gjør i dag.

Annonse

Flere saker

Annonse