JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Heimevernet! Rett! Giv Akt!

Da Kristin Lund tirsdag overtok kommandoen som generalinspektør for Heimevernet, ble regnvann blandet med tårer for mange av de frammøtte.

nina.hanssen@lomedia.no

– Det er historisk og på tide at vi får en kvinnelig sjef, sier major Gunn Sanner i Norges Offisersforbund (NOF).

Regnet høljer ned. Faneførerne er på plass, og soldatene er rett i ryggen. Det er høytidstemning når Heimevernet får sin første kvinnelige sjef.

– Ja, dette er en stor dag, sier Sanner, som står i rekken av inviterte gjester som nå står foran Forsvarets ledelsesbygg.

Etterpå er det mottakelse i Fanehallen på Akershus Festning.

Historisk hendelse

Ved siden av Sanner står Larry Shellito, sjefen for Heimevernet i Minnesota, USA og kona under en paraply. De har kommet til Norge i dag bare for å overvære denne seansen.

– Vi har alltid hatt et godt og nært forhold til det norske heimevernet, og det er mitt 10. besøk her. Det er en ære for meg og min kone å få være gjester i dag på denne historiske hendelsen. Jeg synes det er flott at Kristin Lund har blitt Heimevernets nye sjef. Det ligger i tiden at kvinner blir ledere. Kvinnelige ledere får ting gjort, smiler han.

Pomp og prakt

Seremonien er nøye planlagt med hornblåsere, flaggkommandør og unge faneførere. Korpset er også på plass før Heimevernets stab og sjefer stiller opp og retter inn, som det heter på millitærspråket.

Når alle gjester er på plass, starter ritualene som hører med på en slik seremoni. Her er det ikke rom for spontanitet.

Når den nye forsvarssjefen Harald Sunde overtar kommandoen, er det alvor.

Sunde forteller Lund at hun vil møte et Heimevern som er omstilt og modernisert. Han understreker at heimevernet ikke lenger bare er et landheimevern, men også skal være til sjøs og i luften.

Den nye Heimevernssjefen lytter. Deretter kommer presten og stiller seg opp.

Hvor er Gud?

– HVOR ER GUD? Roper presten og refererer til en del naturkatastrofer som har skjedd i verden og der Heimevernet har stilt opp.

Men Gud svarer ikke. I stedet inviterer presten alle til å lese Fader Vår sammen.

Deretter skriker Forsvarsjefen GUD BEVARE KONGEN OG FEDRELANDET! Han får svar fra alle som står oppstilt: JA!

Så overtar generalmajor Kristin Lund. Hun virker liten i forhold til alle de svære karene som står parat.

Men når Kristin Lund roper: Heimevernet! Rett! Giv Akt! adlyder uniformene med rett rygg.

Deretter ber hun stabssjefen om å tre av og ber avdelingsjefene overta.

Det gjør de, og hornblåserne spiller tre apeller før den nye kvinnelige sjefen marsjerer taktfast i samme retning som hennes forgjenger forsvant.

Fest i Fanehallen

Så er seansen slutt, og den uformelle biten starter. Kristin Lund får mange gratulasjoner, og de inviterte spaserer mot Fanehallen.

Lund er våt på uniformen, men smilet brer seg i ansiktet når folk kommer bort. Hun er glad og stolt.

I Fanehallen fortsetter festen med mat, drikke og musikk. Kristin Lund forteller at hun er rørt over all positiv tilbakemelding hun har fått.

– Jeg startet i ungdommens heimevern og føler nå at ringen er sluttet, sier hun og er glad for at så mange har stilt opp for å gi henne en varm velkomst.

– Det eneste skåret i gleden er at min mor ikke fikk oppleve denne dagen.

Inkluderende

Lund mener Heimevernet er det fotavtrykket som det norske folk ser av Forsvaret og understreket at hun vil fortsette det gode arbeidet som pågår.

– Generalløytnant Brovold og hans forgjengere har skapt og bygd opp Heimevernet. Jeg skal videreføre dette arbeidet og være en synlig leder. Det er sagt at jeg har en inkluderende lederstil og det skal jeg fortsette med. Jeg gleder meg til å starte jobben for å bringe Heimevernet videre sammen med dere, sa hun.

Lund sier at hun ser spesielt fram til å fortsette det gode samarbeidet med alle partnere.

Gerd Kristiansen inn i landsrådet

Den viktigste samarbeidspartneren er nok landsrådet for Heimevernet. Og naturlig nok holdt JanTore Berg-Knutsen, lederen av rådet, en hilsningstale til den nye sjefen.

Berg-Knutsen har vært leder i rådet i 14 år. Han har også lang erfaring fra verv i arbeiderbevegelsen og tidligere vært sjef for Landsbanken.

Kristin Lund er hans 6.generalinspektør siden han overtok ledertrøya, og han har hatt en sentral rolle i rekrutteringen av den nye sjefen.

– Vi i rådet er glade for at statsråden har tatt vårt råd om hvem som skulle bli sjef for Heimevernet. Jeg kan røpe at vi har høye forventninger til deg. Det er store utfordringer som venter. Blant annet må du sørge for at Heimevernet får nok ressurser til sine øvelser, sa han og avslørte samtidig at han selv skal ut.

– LO har foreslått Gerd Kristiansen som min etterfølger, fortalte han.

LO vil også stille med Kjell Flønes som vara.

Den engasjerte Berg-Knutsen regner med at valgene går greit. Selv blir han leder av valgkomiteen som skal velge Arbeidsutvalget.

Det er en lang tradisjon at LO har leder i Landsrådet, mens NHO har nestleder.

I organisasjonen Folk og Forsvar er det motsatt. Der har NHO ledertrøya, mens LO har nestlederen.

Berg-Knutsen, som nå er 73 år, har ikke tenkt å ligge på latsiden når han nå går av.

– Jeg stiller som presidentkandidat til Norges Skytterforbund. Det skal velges i april, røper han.

Amerikansk utveksling

Også Larry Shellito, sjef for Heimevernet i Minnesota, synes det er flott at Norge har valgt en kvinnelig leder i Heimevernet. Han har vært i Heimevernet i over 40 år og synes det er flott at Norge og USA har et så nært samarbeid. Blant annet har de en utveksling av unge Heimevernssoldater.

– Heimevernet er internasjonalt. Siden 11.september 2001 har vår hær i Minnesota deltatt på oppdrag i hele 33 land. Jeg har vært både i Afghanistan og Irak og skal snart ned til Irak igjen, forteller han.

Shellito er ikke særlig redd når han er på slike oppdrag.

– Det skjer jo hendelser hele tiden, men ikke på samme sted. Jeg er vietnam-veteran og husker når jeg skrev brev derifra til min mor om ulike hendelser. Hun fikk jo inntrykk av at det var farlig hele tiden, og det var det da aldri, sier han.

Annonse

Flere saker

Annonse