Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

RMT, National Union of Rail, Maritime and Transport Workers, er Storbritannias raskest voksende forbund.

Det har i dag mer enn 80 000 medlemmer i nesten alle deler av transportnæringen, fra tog til shipping, offshore, buss og veifrakt.

Resultatene fra undersøkelsen ble offentliggjort kort tid etter at andre meningsmålinger har antydet at folk nå helst vil se en reduksjon i offentlige utgifter, og like før Labour starter sin partikongress 27. september.

Nei til privatisering.

Bob Crow, generalsekretær i RMT, håper de ferske resultatene vil presse den sittende Labour-regjeringen til å gjøre mer forpliktende vedtak. Han ønsker seg et klart nei til mer privatisering i denne sektoren.

– Hvis Labour ønsker å ta sine sentrale støttespillere i fagbevegelsen på alvor før valget, har partiet mulighet til å gjøre en dristig uttalelse om offentlig eierskap og jernbanen, sier han på forbundets hjemmeside.

Politisk dogme.

Også andre fagforeninger har kommet med lignende krav til regjeringen og advart mot at ytterligere kutt i offentlig forbruk kan føre til streik. Regionssekretæren for The Communication Workers Union (CWU), John Brown, er delegat på Labours kongress, og har også en del kritiske bemerkninger til partiet som er i regjeringsposisjon.

– Det har vært et politisk dogme i Storbritannia altfor lenge at privatisering er bra, og at det offentlige ikke fungerer. Nå bør vi ha lært at privatisering ikke fungerer i enkelte sektorer. Det er på tide å ta et oppgjør med dette i Labour foran valget i 2010. Dessverre er det et stort sprik mellom politikerne lokalt og sentralt i Labour, så her må fagbevegelsen presse på for å få gjennomslag. Det skal i alle fall jeg prøve, sier han til Aktuell.

Spede forsøk.

Hovedsporet mellom London og Edinburgh langs østkysten frakter årlig 17 millioner passasjerer. Man skulle tro at dette også var en svært lønnsom business.

National Express, landets største private togoperatør, fikk enerett på denne strekningen ut 2015 – også på forbindelsene videre nordover i Skottland, samt til en del byer i England, blant dem York og Leeds. Men overskuddet uteble, og firmaet brøt kontrakten.

Tidligere hadde en annen privat operatør også forregnet seg, og kastet kortene. I sommer måtte staten gripe inn. I dag har et offentlig eid selskap overtatt persontrafikken på strekningen. Dette har lagt ekstra press på de jernbaneansatte.

Ingen klager.

Når man reiser på skotske jernbanespor, er det ingen som klager. Overalt blir jeg møtt med hyggelige smilende konduktører og servicepersonale.

Det er i de politiske kretser og i fagforeningslokalene jeg finner debatten om hvordan jernbanen skal organiseres og drives. Det har også vært en del medieutspill fra de ulike politikerne om dette.

Samferdselsminister Andrew Adonis fra Labour er en ivrig tilhenger av å modernisere den britiske jernbanen og vil ha høyhastighetstog mellom London og Edinburgh.

Han har sagt at nasjonaliseringen av persontrafikken er midlertidig. Fagforeningene ser helst at dette ble en permanent løsning.

– Dette må ikke være en kortvarig krisehåndtering, mener Bob Crow.

Nå har de også fått drahjelp fra 70 prosent av folket.

Så gjenstår det å se om Labour endrer sin jernbanepolitikk og kommer med mer enn vage formuleringer på sin siste kongress før valget som holdes innen utgangen av mai 2010.

Nedskjæring på vedlikehold.

Samtidig som de fagorganiserte driver tøff lobbyvirksomhet mot sentrale politikere, pågår en tøff kamp for å forhindre jobbkutt i Network Rail i Skottland.

Network Rail (NR) har i dag rundt 3500 ansatte i Skottland. Nå foreligger det et forslag fra ledelsen om å kvitte seg med 1800 jobber innen vedlikehold.

Denne beskjeden fikk de ansatte kort tid etter at selskapet presenterte sin plan for et ambisiøst høyhastighetstog som vil kutte reisetiden mellom London og Edinburgh til bare to timer og ni minutter.